Dag 2: Nordkapplatået tur-retur

Nordkapp i tåke

9. juni

Antall km: 14

Antall km totalt: 32

Det er ikke så lett å sove i telt i liten storm og fullt dagslys. Jeg trekker balaklavaen ned over øynene og forsøker å ignorere slamringen i teltet – nå MÅ jeg sove, hvis ikke kommer jeg ufrivillig til å døgne.

Neste morgen blåser det like infernalsk, og når jeg åpner teltluken, får jeg en overraskelse: skodda er så tjukk at jeg ikke engang ser skiltet til Knivskjellodden bare noen meter unna. Jeg kryper ned i soveposen og sover noen timer til i håp om at vinden skal løye og tåka lette, men utpå formiddagen innser jeg at det neppe kommer til å skje med det første.

DSC_4786

Vel, vel, i dag skal jeg bare gå 6-7 kilometer langs veien til Nordkapplatået, og så har jeg tenkt å bruke resten av tiden inne i Nordkapphallen. Her skal jeg også treffe Vanja, som jeg har kommet i kontakt med gjennom internett. Han skal også gå Norge på langs, og starter i dag. Det eneste jeg vet om ham, er at han er 24 og fra Tyskland, men med felles prosjekt er vi nesten som gamle bekjente.

Jeg strammer opp teltet og pakker lett i ryggsekken. Langs veien er det stort sett fritt for snø, så i dag lar jeg skiene og pulken bli hjemme.

Jeg hører bilene lenger før jeg ser dem. Da hopper jeg ut i grøfta, og like før de passerer meg, ser jeg to hvite lys som bryter ut av skodda. Slik kommer jeg meg til Nordkapp.

Inngangsbilletten til Nordkapplatået er 270 kroner for èn voksen, og eierne av Nordkapplatået har fått mye kritikk for at det ikke er gratis å komme inn på klippen. jeg synes prisen er helt på sin plass. På parkeringsplassen er nesten bare utenlandske bobiler og turistbusser, og i Honningsvåg lå et stort cruiseskip. Jeg tror ikke disse utlendingene legger igjen så mye penger i landet vårt, og når jeg tenker på hvor mye et cruiseskip forurenser, så synes jeg det er helt greit at det koster endel å komme inn på noen fasiliteter.

Men jeg er heldig: når jeg henvender meg i resepsjonen for å betale, smiler vertinnen og sier at siden jeg kommer til fots, er inngangen gratis for meg! Hun forteller at de støtter bærekraftig utvikling, og alle som kommer gående, syklende eller på annen måte tar seg til Nordkapp, uten motorisert framkomstmiddel, får gratis inngang.

Dama i resepsjonen viser meg til og med inn i et eget rom der jeg kan sette ryggsekken fra meg og skifte klær og lade mobilen.

DSC_4787DSC_4788

Nordkapphallen ble satt opp i 1959, i hovedsak bygget av stein. I 1988 begynte arbeidet med å utvide bygningskomplekset, og i 1997 ble det lagt til ny inngangshall. For å forstyrre den opprinnelige arkitekturen minst mulig, ble store deler av bygget lagt inne i selve fjellklippen. sprengt ut en grotte under Nordkapphallen, og nå går jeg trappene til etasje -3, og nå kommer til en lang smal gang som svakt skrår nedover. Den er mørk, bare opplyst av nordlys og stjernehimmel. Her er jeg nesten alene, de fleste andre har blitt igjen oppe i souvenirbutikkene eller de ser på panoramafilm.

DSC_4826

Langs veggene er det store vindu, og innenfor vinduene ser jeg Knivskjellodden, Nordkapp og skip i storm, med små menn på dekk og spekkhuggere i sjøen. En dame i grønn kjole hjelpes opp klippene av en staut mann i blå uniform. Jeg er bergtatt.

DSC_4828.JPG

DSC_4829.JPG
Kong Oscar II av unionen Norge og Sverige ankommer Nordkapp i 1873. Kongen skal her avduke en minnestøtte i granitt. For å komme til Nordkapp må kongen og hans følge legge til med båt. Deretter må det med egen hjelp ta seg opp den bratte stien. Slik var ankomsten til Nordkapp helt fram til bilveien ble åpnet i 1956.

 

 

DSC_4798
Kong Chulalongkorn ira Siam med følge ankommer Nordkapp i 1907. Hans signatur er i ferd med å bli hugget inn i «Nordkappsteinen».

 

Jeg går innover i tunnelen. Her er en grottegang inn i et kapell.

DSC_4825

Og på andre siden, det rareste: et Thai-museum.

DSC_4804

I enden åpner det seg opp en stor grotte, og foran meg løper reinsdyr over et stort filmlerret. Det minner meg om hulemaleriene i Lascaux, hvor dyrene kommer til liv langst inne i det dypeste mørket.

DSC_4824

Noen timer senere sitter jeg i restauranten med de runde veggene og vindu ut mot den hvite tåken. Her er nesten ingen andre, og jeg lurer på om det alltid er så stille. Det virker som om det bare er souvenirbutikkene og filmen som trekker, og så Nordkappmonumentet da, den store skulpturen av en globus med lengde- og breddegrader, plassert ytterst ute på odden. Her er det bildekø.

Vanja ringer. Han mistet bussen i Alta og nå er han i Olderfjorden. Han vil forsøke å haike opp hit. Da treffes vi nok ikke likevel.

Jeg blir i Nordkapphallen noen timer til. Utenfor er det et hvitt tåkehav. Av og til går jeg ut, men vinden er så sur at jeg raskt kommer meg inn igjen.

I åttetiden tenker jeg at det er på tide å gå mot teltet igjen. Det blåser fortsatt like kraftig, men nå ser det ut som om tåka letter litt og jeg får tatt noen bilder.

DSC_4848DSC_4852

Så tar jeg fatt på hjemveien.

DSC_4857DSC_4864DSC_4868DSC_4869

 

2 kommentarer Legg til din

  1. Thomas sier:

    Heihei Anne! Etter kneoperasjpn og sykehusopphold har jeg startet med å følge langturen din på bloggen.
    God tur videre og masse flaks! Vi sees Thomas

    Likt av 1 person

    1. hikinganne sier:

      Jeg tenker på deg, Thomas, og håper du snart er på beina igjen!!!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s