Biltur til Nordkapp 1982

14. juni

Antall km: 17

Antall km totalt: 149

Før jeg går, kikker jeg litt mer på utstillingen utenfor sølvsmia.

Før jeg går, setter jeg sekken ved sølvsmia, der jeg avtalte med de to hjelperne mine i går at de skulle plukke den opp på veien til Alta.

Jeg går langs fjorden og ser om jeg kan kjenne meg igjen. Det kan jeg ikke.

Jeg har vært her før. I 1982, da foreldrene mine tok meg og broren med på bilferie fra Sandnes opp Sverige og Finland til Nordkapp, og så hjem langs kysten.

Før jeg begynte turen min, så jeg i det gamle albumet. Det er en side fra Porsangerfjorden: Jeg og broren min samler kuonger i fjæra. Vi griller bål. Jeg ser på broren min. Er det tilfeldig, eller er det fordi han er sjenert at han på det ene bildet står med bakhodet mot kamera, og på det andre er delvis skjult? Jeg husker at den gang syntes jeg at han var en irriterende lillebror, og jeg angrer på at jeg var så nådeløs mot ham. Når jeg ser på bildene nå, tenker jeg at han ser myk og sårbar ut. Den voksne meg har lyst å holde rundt den lille broren min og si at når det virkelig gjelder, da skal jeg være en løvestoresøster og forsvare ham med de spisse tennene mine og de skarpe klørne og passe på at ingen skal gjøre ham noe vondt. Og når jeg først er på besøk i barndommens rike, så skal jeg gi en god klem til mor og far også. Og til jenta på 11 skal jeg si at du kommer deg gjennom de vanskelige tidene. Livet, i hvert fall fram til 2017, blir faktisk i det store og hele riktig bra.

Ved Solberg er det et skilt ut til et sjøsamisk tun. De har også kiosk, og jeg kjenner at nå skulle det smakt veldig godt med en kroneis med jordbær.

Museumet er stengt og det blir ingen is, men jeg går litt rundt og kikker.

Det siste stykket inn til Olderfjorden er lengre enn det ser ut til på kartet. Fire kilometer igjen? Så langt?

Da jeg kommer fram, venter sekken på meg i hotellresepsjonen. Jeg sjekker inn og får meg en kroneis med jordbær. Etterfulgt av to skinke-sandwicher og to stykker sjokoladekake.

Da jeg pakker ut sekken på rommet, finner jeg en lapp festet til lokket:

Kjære Silje og Jørn: hvis dere leser dette, eller hvis noen som kjenner Silje og Jørn eller tanta til Jørn leser dette: tusen, tusen takk for deres nordnorske hjelpsomhet og hjerterom!