Dag 16: Talvik – Storsandnes

Gjestfrie Finnmark

23. juni

Antall km: 18

Antall km totalt: 305

Jeg har sovet godt de siste nettene, og når jeg våkner i dag, er det på tide å stå opp. For en lettelse.

Coop-en åpner klokka ni, og jeg går bort og kjøper lynlim. Skruen i det ene skistavhåndtaket på tralla mi har nemlig begynt å skru seg opp, og jeg må forsøke å lime det til igjen. Når jeg tenker etter, er det igrunnen rart at håndtakene har holdt helt til nå, for de var aldri tiltenkt en slik prøvelse som jeg har utsatt dem for.

Det må ha regnet godt i natt, for bakken er gjennomvåt og teltduken ennå fuktig når jeg pakker sammen. Men nå ser det ut som om det skal til å skinne opp. Jeg drikker kaffe og koser meg med bladet som mor hadde lagt oppi pakken jeg hentet i Alta.

 

DSC_5339
Talvik

 

På vei ut av Talvik sykler et ungt par opp ved siden av meg. «Var det du som sov i det røde teltet nede ved elva? Vi var ute på tur i natt, og da hadde reinsdyra lagt seg helt inntil teltet ditt.» Jeg må ha sovet veldig tungt, for jeg merket ingen ting.

De må være tidlig i tjue-åra, og jeg spør om de er bror og søster. «Nei, nei,» ler de, «vi er kjærester.» De er fra Østerrike, men bestefaren hennes er fra Talvik og han bor her i bygda, og nå er de på sommerbesøk. Dagene bruker de til å fiske i sjøen og å sykle rundt på combi-syklene fra 80-tallet. De får for det meste sei og torsk, men på det siste kastet den ene dagen fikk de en laks. «Alle lurte på om vi hadde fisket fra oppdrettsanlegget, men det hadde vi ikke!». Jeg glemmer helt å spørre hvor stor den var.

De følger meg et stykke på vei, men så er det slutt på sykkelstien og da kan vi ikke lenge gå ved siden av hverandre, og de snur og sykler tilbake.

Ikke lenge etter kommer en bobil med to pensjonister mot meg, og mannen i passasjersetet ruller ned vinduet. Kan han få ta et bilde? Så klart! Det er Hans fra Sveits, og han forteller at de akkurat har passert en annen vandrer med samme kjerre som meg, på vei i motsatt retning. Så rart! Det er nødt til å være Fredrik, men jeg får det ikke til å stemme. Riktignok hadde ikke Fredrik helt bestemt seg for hvilken vei han ville fortsette da jeg traff ham på Peppes, men jeg hadde en følelse av at han ville velge Kautokeino. Og uansett, om han skulle gått E6-en, ville han jo ikke gått nordover igjen. Men hvor mange andre er det som er ute og går på veien med kjerre og oppakning?

Jeg går opp en litt slitsom bakke, og på toppen kjenner at jeg har blitt sulten igjen. De siste dagene har jeg hatt en enorm apetitt! Selv om jeg ikke har gått mer enn en time eller så, bestemmer jeg meg for å ta middagslunsj. Det er tross alt en stund siden frokost.

Jeg skal akkurat til å pakke sammen sakene mine når jeg ser en mann som nærmer seg i stor hastighet. Han går i ekspressfart, og foran seg skyver han en slags kjempestor kofferttralle som han elegant vipper opp på høykant når han kommer inn på rasteplassen. Det er Jörgen/ Kayak Cobber fra Holland, og han begynte å gå fra Tyskland i februar! Når han kommer til Nordkapp, skal han gå hjem igjen via Finland og Sverige.

DSC_5346 kopi

Vi er begge to veldig begeistret over å møte en annen tralletriller, og blir stående en stund og snakke tralle. Hans versjon er faktisk spesialdesignet for fotturer og har solide dekk, slik at han slipper å bekymre seg for punkteringer. Den er laget av samme firma som produserer sykkeltraller, og Jörgen demonstrerer for meg hvordan den enkelt kan gjøres om til trekketralle, eller til enhjuling hvis han går i terreng. Og selvfølgelig kan han også ta av hjulene og klappe den sammen hvis han vil ha den med på et fly.

DSC_5343DSC_0050

Skydekket bryter opp. Jeg går langs grønne lier, løvetann og hundekjeks, frodige marker og oksekalver på beite. Gårdene er vakre og velstelte, med rødmalte låver og gressgrodde låvebroer og skifertak på hovedhuset. De ligger mot den blå, svakt krusende fjorden, jeg ser en fiskebåt omkranset av måker, og langt, langt der ute – bratte, snødekte fjell.

DSC_5413DSC_5349DSC_5364

Jeg går forbi noen ponnier som minner om islandshester, men som er smalere og mer svaie i ryggen. «Er det nordlandshester du har?» spør jeg mannen på gården. «Ja, det er dattera sine Lyngenhester,» svarer han. Vi kommer i snakk og det viser seg at han er lærer i Alta og akkurat har fått sommerferie. Til høsten skal han begynne å undervise i Talvik.

DSC_5398

Jeg går rundt og tar bilder av hestene, og når jeg kommer tilbake, har han vært inne og hentet to stykk kronesis og to krus og en kanne med kaffe til oss. Jeg kjenner at jeg nesten får klump i halsen. Alle er så snille! Han må se på tralla mi, og jeg forteller hvordan jeg gikk inn på butikken i Russenes og spurte om de visste om en handymann som kunne hjelpe meg å gjøre om en pulk til ei kjerre. «Å, han Terje kjenner jeg godt!» sier han. «Ja, da kom du til rette mann!»

DSC_5400

Det er så vakkert at jeg må stoppe for hver 20. meter og ta bilde. Framdriften blir ikke så stor på den måten. Men det er sånn at jeg tenker at nå kan det umulig bli nydeligere, nå legger jeg ned kameraet i sekken, og så rundt neste sving er det nesten enda flottere, og jeg må stoppe finne fram kameraet på nytt og ta flere bilder.

DSC_5412

To syklister med stor bagasje sykler forbi. De er trøndere på vei fra Nordkapp og hjem. De må også se på tralla mi, og jeg forteller at jeg fikk idèen av en annen Norge-på-langs-er, som startet en uke etter meg men som allerede har tatt meg igjen. «Å, det er Fredrik, hyttenaboen vår,» sier de. «Vi traff ham i går, han har bestemt seg for å gå mot Kautokeino.»

DSC_0052

Det begynner å lukte bål, og nede ved sjøen ser jeg røyk. To menn og ei dame kommer ned fra et hus akkurat idet jeg går forbi. De er kledd i varmedress og lue, og er på vei til sankthansfeiring. Dama gir meg en pose med nystekte vafler.

En halvtime senere ligger jeg i soveposen i teltet mitt og spiser vafler og tenker at det aller, aller beste med Finnmark er menneskene her oppe.

 

 

 

Én kommentar Legg til din

  1. Jag känner så väl igen problemet med kameran. När jag cyklade samma väg som du går för två år sen blev jag tvungen att stanna stup i ett för att fota. Det är så vackert ut mot havet! Lycka till med fortsättningen! Vi går söderut från Umbukta 21/7 om allt går enligt plan. //Björn

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s