Dag 17: Storsandnes – Langfjordbotn

Kalving i fjøset

24. juni

Antall km: 29

Antall km totalt: 334

Ann Kristin sender meg en melding: «Ser du skriver du vil følge E6 ei stund. Da kan du besøke Ida (Norge på langs venninna mi) i Langfjordbotn. Der får du helt sikkert ei seng å sove i. Har spurt om jeg kunne gi nummeret og det var helt greit 🙂 «

Jeg ringer Ida, og jeg må bare komme!

DSC_5437

Jeg går langs den vakre Langfjorden. Himmelen er blå og hodet fylt av solskinn. Vanja ringer. Han er på vei til Kautokeino, men akkurat nå sitter han på Gardia Fjellstue og spiser kake og drikker kaffe.

DSC_5436DSC_5440

Når jeg går forbi et trekantet rødt og hvitt varselskilt med et hundespann på, vet jeg at nå nærmer jeg meg huset til Ida og Bernt-Thomas, og ikke lenge etter triller jeg kjerra mi inn på Parken Gård Husky. Her bor Ida og Bernt-Thomas i et tomannshus sammen med den lille jenta deres på 18 måneder, og med Idas onkel og tante som nærmeste naboer i den andre en delen av huset.

I 2010 gikk Ida og Ann Kristin Norge på langs på ski. Her er link til bloggen de skrev. Å gjennomføre en slik tur på ski om vinteren henger noen hakk høyere enn Norge på langs til fots om sommeren, og når jeg i tillegg tenker på at de bare var i begynnelsen av tjue-åra når de gjorde dette, må jeg bare bøye meg i støvet av beundring.

Risengrysnsgrøten står på bordet når jeg kommer, og det er smør og sukker og kanel og rød saft og det smaker himmelsk. Etterpå lager Bernt-Thomas pølsepai til oss,

DSC_5446

mens Ida og søskenbarnet Vilde på ti går ut i fjøset for å se etter ei ku som skal kalve.

På gården er det melkekyr og huskyer. Ida og onkelen driver gården sammen, og har fjøsstell annenhver dag.

Litt senere sitter vi i stua og spiser pai og drikker rødvin. Vilde vil ut og se etter kua igjen, og jeg blir med. Vi lister oss inn i fjøset. På gulvet ligger en liten, våt og helt nyfødt kalv! «Han er kommet!» Vilde løper inn og henter Ida.

«Men du må slikke kalven din,» sier Ida. «Hvorfor vil du ikke slikke kalven din? Dette har du jo gjort før, du vet hva som må til nå, jobben er ikke helt ferdig ennå.» Men kua står og rugger og har tydeligvis fremdeles smerter. «Skal du ha en til?» Ida går rundt kua og ser, og da ser både Vilde og jeg det også – en slimpose som kommer ut. «Du skal jo ha en til!» Jeg er ikke helt sikkert, det kommer liksom bare en slimpose og blod ut av kua, jeg ser ingen kalv der inne og tenker at det kanskje er tarmene som kommer ut i stedet, men Ida er rolig og sikker, hun holder hånda trygt på kumagen og hjelper ørlite til, og slimposen kommer ut i bulker og til slutt er alt der ute og det viser seg at det er en kalv der inne.

Snart ligger to flekkete kalver i halmen på gulvet. Kua slikker og slikker og gjør jobben sin, men det er ikke lett å vite hvem hun skal prioritere når det er to stykk, og Ida hjelper litt til med å gni dem tørre med halm. En kvigekalv og en oksekalv. «Egentlig ganske synd at det var en av hver,» sier Ida. «Da er kviga nesten alltid steril.»

DSC_5453DSC_5454

Etter kalvinga blir Ida igjen i fjøset for å melke kua og for å få kalvene til å drikke litt råmelk, men Vilde og jeg har sett nok og går inn i huset igjen for å spise chips (Vilde) og drikke rødvin (meg) og lese bøker (begge).

 

Én kommentar Legg til din

  1. Ann Kristin sier:

    Så kjekt at verdens beste Anne fikk møte verdens beste Ida 🙂 God tur videre gjennom Troms 🙂

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s