Dag 19: Burfjord – Sekkemo

Lyngshesten

26. juni

Antall km: 17

Antall km totalt: 369

I Burfjord går jeg på museum. Jeg er veldig heldig; musèet har sesongåpning akkurat i dag, og enda bedre:  årets utstilling er om lyngshesten.

Så langt er jeg eneste besøkende. Utstillingen er ikke så stor, men den tar en stund, for jeg bruker god tid og ser nøye på alle tingene og leser alt som står på plansjene. Å, så deilig det er å bruke akkurat så lang tid jeg vil uten å føle at noen tripper og vil av gårde.

Jeg leser om navnesaken – i Finnmark og Troms kaller man den lille hesten konsekvent for lyngshest, mens man i Nordland og sørover kaller den for nordlandshest. Musèet argumenterer ganske overbevisende for at «lyngshest» er det rette navnet.

DSC_5504
Fotografert med musêets tillatelse: Lyngshesten er den minste av de nasjonale hesterasene og den eneste med opprinnelse i Nord-Norge. Hesterasens store fordeler er dens allsidighet, gode helse, høye arbeidsmoral, styrke i forhold til størrelse, trivelige lynne og gode tilpasning til regionen. Lyngshesten er i tillegg en vakker hest. Lyngshesten er stø på foten og har en svært rask galopp. Disse allsidige egenskapene gjør at rasen lett tilpasser seg dagens mange bruksområder både for barn og voksne.

Jeg får også forklaringen på hvorfor utstillingen er så liten; det finnes rett og slett nesten ingen gjenstander igjen fra før krigen – tyskerne brant alt. Også lyngshesten selv holdt på å forsvinne under krigen, hestene ble beslaglagt av tyskerne, og mange ble slaktet.

DSC_5506
Hestetruger

DSC_5511DSC_5512DSC_5508DSC_5513

Jeg må videre, så det er godt at utstillingen ikke er større.

Fra Burfjord går det jevnt oppover mot Baddereidet. Her er et trist krigsminne:

DSC_5525
Veiskaret fangeleir på Baddereidet: Under andre verdenskrig var det stor militær aktivitet i Troms, og okkupasjonsmakten anla større og mindre forsvarsanlegg over hele fylket. Krigsfanger ble brukt som arbeidskraft, blant annet til veibygging. Også norske fanger ble satt i arbeid på anleggene. Riskveien over Baddereidet var militærstrategisk viktig for kommunikasjon og transport til Nordfronten og til Østfronten. På grunn av de klimatisk harde forholdene var det vanskelig å holde veien åpen om vinteren. Løsningen var å bygge snøskjermer og tunnel av tømmer på de mest utsatte strekningene over Baddereidet og Kvanangsfjellet. Arbeidet ble drevet i regi av organisasjonen Todt. Fangeleiren: Fangeleiren på Baddereidet ble opprettet i august 1942. Tilsammen 400 norske fanger ble sendt til Kvænangen fangeleir og fordelt på leirene Veidalen på Kvænangsfjellet og Veiskaret på Baddereidet. Dette var fanger som kom fra leirene Grini i Oslo og Falstad i Trøndelag, blant dem flere jøder. Leirene ble bevoktet av Wehrmachtsoldater. Fangene var i leirene fra august til november, da de ble sendt tilbake til de leirene de kom fra. Brent jords taktikk: Man kan fremdeles se spor etter fangebrakkene, og det ligger piggtråd i marka. På andre siden av riksveien lå brøytestasjonen som tyskerne brukte. Grunnmurene etter de ulike byggene står fremdeles. Tunneler og snøskjermer ble brent i forbindelse med tyskernes tilbaketrekning som et ledd i brent jords taktikk med evakuering og brenning av Finnmark og Nord-Troms i 1944.
DSC_5530
Jeg tror at disse gropene er tufter etter fangebrakkene
DSC_5537
Rester av brøytestasjonen.

Jeg kom seint igang med å gå i dag, og selv om jeg ikke har gått så mange kilometer, føles dagen lang. Hele tiden er himmelen mørk og det er varmt og lummert i været og jeg går og venter på et tordenvær som aldri kommer.

På Sekkemo finner jeg en campingplass av den sorten jeg ikke trodde fantes lenger, og her får jeg meg en liten hytte.

DSC_5565DSC_5560DSC_5562

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s