Dag 27: Nordnesodden – Skibotn

Memento mori

4. juli

Antall km: 26

Antall km totalt: 543

Jeg tror det regner sammenhengende hele natta. Trommingen fra regnet er med inn i søvnen, og når jeg våkner om morgenen, er hamringen mot teltduken fremdeles like intens. Teltet har holdt tett; ikke drypper det fra taket og det er heller ingen dam under liggeunderlaget, bare soveposen er litt fuktig der den har kommet inntil nylonduken.

En stund ligger jeg og håper på oppholdsvær, selv om jeg vet at da må jeg vente lenge – hele dagen er det meldt regnvær. I går var jeg heldig igjen, da kom ikke regnet før jeg hadde fått opp teltet, men i dag ser det ut til at jeg ikke kan unngå å bli våt.

Jeg spiser frokost og pakker det jeg kan mens jeg ennå er inne i teltet, så får jeg på meg regntøyet og tar ned det søkk våte hjemmet mitt og trekker regntrekket over ryggsekken og to svarte søppelsekker over sledeposen, og så er det bare å begynne å gå.

DSC_5897

En halv time senere slutter det å regne. Hele dagen er himmelen mørk og skyene henger lavt over Lyngsalpene, men det kommer ikke mer nedbør. Det er knapt et vindpust, og når jeg tenker over det, har også fuglesangen har stilnet av. Når skjedde det? Det kan ikke ha vært mer enn en uke eller to siden jeg lå og lyttet til alle de forskjellige og uvante fuglelydene og forestilte meg at jeg var midt inne i en regnskog. Nå høres bare måkeskrik og skjæreskratt.

De er vel opptatt med ungene sine nå, og har ikke tid til fornøyelser. I går så jeg to måkeunger utenfor butikken i Manndal. De pilte fram og tilbake på parkeringsplassen og forsøkte å gjemme seg i gresset, mens måkemoren fløy nervøst over dem. Da jeg kom tilbake to timer senere, var de fortsatt der, ubeskyttet og sårbare.

DSC_0081

I sjøen svømmer ærfuglen med andungene sine. De voksne er raske til å dukke ned når de blir skremt, men ungene har ikke lært å være like vaktsomme, og av og til ser det ut som om de er helt alene der ute.

DSC_5889

Alt skal skje i løpet av en kort sommer. Løvetannen er avblomstret nå, og den gule fjellfiolen synger på siste verset. Men blåklokkene kommer. Og geiteramsen når meg over knærne, og er snart klar til å blomstre.

Heller ikke veiarbeiderne har tid til å ta sommerferie, også i dag legger de asfalt på et langt strekk, og jeg tenker at de sikkert ikke har så mange måneder på seg for et slikt arbeid.

DSC_0085

DSC_0084
En av dem gir meg et eple. Veiarbeidere er mine venner! Alle smiler og er veldig trivelige.

Om ettermiddagen kommer jeg fram til Skibotn, og finner en koselig campingplass med elva. Vi er bare to telt på marka, jeg og et fransk par som sykler Frankrike – Nordkapp. Jeg spiser is og dusjer og spiser is igjen, og så lager jeg meg middag. Det gjelder å nyte mens man kan.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s