Dag 34 Gappohytta – Rostahytta

Isdalsfjella

11. juli

Antall km: 20

Antall km totalt: 635

Lykke: å våkne i ei hytte på fjellet og se sola strømme inn vinduene, når det du hadde forventet var regnvær. Å spise havregrøt før de andre har stått opp, og å sitte med kaffekoppen i hånda og se på fjell flekket med snø. Å kjenne at beina er myke og ikke gjør vondt. Å inspisere tåa og se at gnagsåret nesten er borte.

DSC_6340

Hytta begynner såvidt å våkne til liv når jeg er klar til å gå. Vanja sover fremdeles, så jeg skriver en lapp til ham og lukker døra forsiktig bak meg. «Hei Vanja, jeg går nå (08:15). Ser deg på Rostahytta om ikke før, Anne»

Fra Gappohytta går det svakt oppoverbakke. Stien veksler fra tørr og hard til våt og sorpete, men det gjør ikke noe, for dagen er så fin og så er det varmt og vindstille. Jeg snur meg tilbake og ser ned mot Gappohytta, eller hyttene – det er tre av dem, pluss vedskjul med toalett. Plassen begynner å våkne til liv nå, alle skal ut på do, og noen er allerede klare til å gå. Litt bortenfor hyttetunet er det en teltleir med finske speidere, og jeg ser at de begynner å pakke sammen. Over plassen flyr en glinsende svart korp og venter på at menneskene skal forlate stedet slik at den kan begynne opprydningen.

Tyskeren som hadde følge med Vanja i går, tar meg igjen ganske tidlig. Han er smilende og vennlig, og jeg angrer litt på at jeg ikke snakket mer med ham i går. Men han går fortere enn meg, så jeg forsøker ikke å ta følge meg ham. På beina har han «barfotsko» slike som jeg har hjemme. De ser ganske deilige ut, og jeg tenker litt på å be mor og far sende dem opp til meg når jeg kommer til Sulitjelma.

DSC_6341

Etter en liten time går jeg over grensa til Sverige, og ganske snart etter det må jeg krysse Njerrejohka-elva. Lenger nede så jeg at den gikk ganske stritt gjennom et trangt gjel, men her er den mer som et delta å regne, og ser ikke så sterk ut, men jeg er glad det ikke er mer vann. Hm, jeg ser meg litt om, oppover og nedover. Stien er merket på begge sider, der elva er på det videste, og det ser greit ut. Jeg velger meg ut en trase, løsner sekken, beholder joggeskoa på og begynner å gå. Til å begynne med rekker vannet meg bare til anklene, men et stykke midt i elva går det opp over knærne. Men strømmen er ikke sterk, og jeg føler meg fram med stavene og støtter meg til dem og tar tiden til hjelp, og sakte men sikkert kommer jeg meg over. Det føles som om tiden står litt stille, for vannet er så kald og beina mine blir to isklumper, men hele passasjen tar kanskje ikke mer enn fem minutter.

Like over på den andre siden sitter et ungt par og tørker sko og sokker og spiser niste. Vi smiler og hilser, men jeg vil gjerne gå litt lenger og få varme i tærne igjen før jeg tar pause.

DSC_6349

Nå begynner stigningen for alvor, og et lite stykke opp i bakken stopper jeg og får av meg sekken. Ei stor flue surrer forbi og gir sommerlyd i øret. Bekken klukker og der nede hører jeg elva. En heilo varsler sørgmodig ber meg ikke å komme for nær.

Jeg tar av meg sko og sokker og stikker tærne ned i den tørre og varme mosen mens jeg venter på at vannet skal koke opp.

 

DSC_6364
Tuesildre
DSC_6373
Reinrose

Etter maten er det en lang stigning opp et pass, og etterhvert blir det hel del snø. Men det er fremdeles ganske tidlig på dagen, og snøen ganske hard, så det er lettere å gå på den enn på de skarpe steinene. Paret jeg møtte like etter elva, gikk forbi meg mens jeg hadde pause, og jeg ser sporene deres sammen med «barfot»-avtrykkene til tyskeren. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd de var bjørnespor.

DSC_6381

DSC_6376
Dette tar ikke jeg sjansen på, her går jeg rundt…

Jeg kommer inn i Norge igjen, og fortsetter et stykke oppover til jeg kommer til passets høyeste punkt, Cievccascahca på ca 1000 m.o.h. Og nå ser jeg nedover Isdalen. Så vakkert! Høye fjell på begge sider, snø i fjellsiden, ei elv som brer seg utover dalen, og grønnere og grønnere jo lenger ned jeg ser. Og i fjellsida til høyre – reinsdyr. 300? 500? 700? Det er som en hærskare med maur ute på vandring, et levende bånd med sorte prikker som beveger seg over snøen, først ser jeg bare en del av det, øverst oppe, men så kommer jeg over høyden og ser at båndet kommer fra langt nede fra bunnen av snøfonna, der er det en svart klump av reinsdyr. Og de strømmer på fra andre steder også, som en elv som renner oppover. Jeg setter meg ned og ser på dem, og koker opp vann og spiser middag igjen. Etter en halv time er det fremdeles reinsdyr igjen i bunnen av snøfonna, i bevegelse oppover.

DSC_6387

Jeg er innstilt på en lang og tung dag i dag, men med det fine været går det lettere enn jeg hadde ventet. Men de siste timene kjenner jeg at jeg er sliten og vond i skuldrene. Men beina er bra – akillesen, leggene og knærne, og det er det viktigste. Og jeg har heller ingen gnagsår. Så støle lår og trøtthet klarer jeg bra, det hører med på langtur.

I liene nedover myt hytta ser jeg en ny flokk med reinsdyr, mindre denne gangen, men likevel sikkert over hundre.

I halv sju-tiden kommer jeg ned til Rostahyttene. «Hej, välkommen!» Ei jente med mørk hestehale kommer ut på tunet og hilser på meg. «Jag er stugvärd här.» «Er det ei ledig seng?» «Ja, du kan välja fritt. I den lilla stugan bor där ett schweiziskt par, men här i den stora kabinen, er det är bara jag som bor så långt.» Da velger jeg den store hytta.

Jeg tipper at Viktoria er i slutten av tjueåra. Hun er svensk, og forteller at hun har jobbet for den svenske turistforeningen i Abisko, men for to måneder siden flyttet hun til Tromsø for å få både byliv og fjellturer, og her jobber hun i barnehage. Og nå i sommerferien skal hun være hyttevert for Troms turlag i to uker. Det er ikke en betalt jobb, men hun får bo gratis i hyttene mot at hun har litt kontroll på at de som kommer, skriver seg inn i hyttebøkene og betaler for seg, og at de rydder opp før de drar.

Vanja kommer en time senere, men flere enn det kommer det faktisk ikke i kveld, så da får alle tre hvert vårt rom.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s