Dag 38: Vuomahytta – Gaskashytta – Altevasshytta

Overraskelser

15. juli

Antall km: 29

Antall km totalt: 723

Når du bor i hytte sammen med mange mennesker, må du regne med at noen av dem snorker. Jeg kan sove som en stein fra lyden av en bråkende foss, eller like ved en trafikkert vei, men det er noe ufrivillig intimt med å ligge å høre på andres sovelyder, og i natt bråker det så intenst fra den finske fløyen at jeg flytter ut til brisken i stua. Vanja er her allerede, han sover alltid i stua og jeg ser at det har sine fordeler.

Jeg er ferdig pakket og klar til å gå litt før de andre, så jeg begynner bare på turen over fjellet. Det regner ikke, men sola fra i går er borte og himmelen ser truende ut, så jeg tar på regntøy og regntrekk på sekken og pakker ned det store kameraet mitt. Den første halvdelen er litt kjedelig, det går jevnt oppover og stien er fortsatt en bekk etter alt regnet de siste to dagene, og etterhvert som jeg kommer høyere, er det også en hel del snø. Snøen er ikke lenger hvit vintersnø, men skittenbrun og full av reinsdyrlort og liggegroper. Og noen ganger også rød, det tror jeg er en slags alge. Og faktisk også full av små tordivler og langbein.

DSC_0150

Men når jeg kommer over passet åpner det seg et helt annet syn – nå ser jeg fjell etter fjell etter fjell og ned en bred og åpen dal som jeg skal ned. Og skyene sprekker opp og himmelen blir blå. Og det blåser nesten ikke og jeg er varm og god og jeg setter meg ned og koker vann og lager kaffe. Og akkurat når kaffen er klar, kommer Vanja og Rick og Jesper over hauen og vi har pause sammen og alle tenner på primusene sine og vi ser utover naturen og snakker om hva vi synes er viktig i livet.

DSC_6486DSC_6495DSC_6498DSC_6485

Så går vi nedover dalen, og jeg blir bedre kjent med Jesper, som er 19 år og som går fra Treriksrøysa til Sicilia i Italia, og som kjenner alle fuglene og blomstene med svenske og engelske og latinske navn, og som peker på to fjellvåker som svever over oss. Han er høflig og ydmyk og strukturert og fantastisk sprek, og er det noen som klarer turen til fotballen så er det han.

DSC_6488

Gaskashyttene er også to, slik som alle hyttene i Troms så langt.

DSC_6525
Bjørkmåleren har rasert bjørkeskogen. Dette har jeg sett flere steder på ferden.

Svenja er her også, men over i den nye hytta sammen med en eldre nederlender. Vi tar den gamle hytta hvor vi er alene; Vanja og Rick og Jesper og jeg.

DSC_6526

Vanja legger ut soveposen sin i køya som står i stua. Jeg får ett av rommene helt for meg selv, og åpner sekken og sprer ut tingene mine. Rick tar det andre rommet. Jesper setter opp teltet utenfor og lager middag på bål, men kommer inn til oss når maten er ferdig og spiser sammen med oss.

Jeg legger meg på sofaen med lesebrettet. Rick er opptatt med mobilen – for første gang over fjellet har vi mobildekning og interntett. Jesper slapper av og Vanja går inn i den andre hytta for å prate med Svenja og pensjonisten. Det har vært en deilig dag. Klærne er tørre og det er fremdeles en hel del igjen av kvelden. Det knitrer fra peisen. Rick lager kaffe til oss og ute er det sol. Og i morgen er det bare en kort tur til Altevasshytta, nesten som en halv hviledag å regne, før det blir to lange dager til Abisko. Men der skal jeg ha en ordentlig hviledag.

∗∗∗

Stemningen er døsig og tilfreds når Vanja kommer brakende inn døra. Øynene lyser dramatisk: «Guys,» sier han (her tror jeg han regner med meg også), «jeg har store nyheter å komme med. Og dere kommer ikke til å like det dere får høre.» «Å nei, nå som vi hadde det så bra,» tenker jeg. Han forteller: «Jeg snakket med den eldre nederlenderen. Han kommer fra Abisko, og der møtte han ei jente som har gått fra Altevasshytta til Lappjordhytta. Og hun fortalte at hun hadde holdt på å drukne på veien. Det var elv etter elv etter elv som måtte krysses, og vannet hadde gått helt opp til livet. Og så hadde det vært så bratte snøkanter langs elvene at hun nesten ikke hadde kommet opp. Hun hadde brukt 14 timer på turen! Og hun hadde sagt at hadde hun visst hvordan forholdene var, hadde hun aldri gått den ruta.» Vi ser på hverandre. «Så pensjonisten som hadde tenkt å gå motsatt vei, fra Lappjord til Altevass, valgte å går fra Lappjord til Søredalen, og få haik på bilveien til Altevass. Og han sa at til og med ruta fra Lappjord til Søredalen var nesten helt uframkommelig. Og nå er det meldt kraftig regn igjen de neste tre dagene.» Vi ser på hverandre igjen. Så ser vi på kartet:

Dagsetappen som vi hadde tenkt å ta fra Altevasshytta til Lappjordhytta i overimorgen er 24 kilometer og T-merket. Men jeg ser jo på kartet at den er overstrødd med elver som må krysses. Det går også an å komme til Lappjordhytta ved å gå en bilvei fra Altevasshytta til Søredalen, og så på sti på andre siden av fjellet inn til Lappjordhytta. Men det blir cirka 50 kilometer, og må deles opp i to dager. Og så er det meldt regn og jeg var så dum at jeg sendte teltet hjem med mor og far. Og å sove ute i vindsekk i øsende regnvær er ikke noe særlig. Det tenkte jeg på når jeg gikk over fjellet for noen dager siden – vindsekk er egentlig en mye dårligere løsning enn telt; vekten er ikke så mye lavere, og i regnvær er det helt greit å ligge i telt, mens alt blir vått med vindsekk.

Jeg ser ut vinduet: det er sol og vindstille. Det er lyst hele natta. Regnværet er ikke meldt før til i morgen i to-tiden. Er det noe jeg har respekt for, så er det elvekrysninger. Så den opprinnelige ruta fra Altevass til Lappjord er uaktuell for min del. Jeg bestemmer meg ganske raskt: jeg går til Altevasshytta nå. Så går jeg halve veien i morgen, før jeg tar en taxi inn til Setermoen hotell. Og neste dag får jeg taxien til å kjøre meg tilbake til der den plukket meg opp, og så går jeg derfra og inn til Lappjordhytta.

De andre er mer nølende og velger til slutt å bli igjen i Gaskashytta i natt og heller starte turen tidlig i morgen. Så da blir jeg alene igjen. Men vi satser på å treffes igjen i Abisko.

En halv time senere er sekken min pakket og rommet ryddet, og klokka åtte sier jeg «på gjensyn» til de andre. Så begynner jeg på dagens etappe nummer to.

Det er en nydelig kveld. «Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,» Jeg tenker at det stemmer det han synger om i sangen.

DSC_6547
«ho er for ljos til det.»
DSC_6539
«under dei lauvtunge tre.»
DSC_6543
«der blomar i graset står.»
DSC_6550
«som kruser med dogg vårt hår»

I ellevetida tikker det inn en melding fra Ann Kristin: «Hei, hei! Vi er hos Ida i Langfjorden. Var i Bardu i går og tok en tur innom Altevasshytta, der er det en overraskelse til deg, du må innom hovedhytta der 🙂 »

DSC_6562

Halvannen time senere er jeg ved hytta, og jeg kjenner at jeg får klump i halsen av glede når jeg ser hva som er lagt fram til meg.

DSC_6564

Her er link til bloggen til Jesper. I forbindelse med turen starter han en pengeinnsamling som uavkortet går til Røde Kors og mennesker på flukt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s