Dag 54: Pårtestugan – Kvikkjokk

Hvor jeg viser meg fra en dårlig side

31. juli

Antall km: 17

Antall km totalt: 1021

Allerede i ni-tiden er hytta nesten tom, bare jeg og en eldre tysk dame er igjen. Vi spiser frokostene våre i fred og ro, så er hun klar til å dra og jeg finner fram pc-en og skriver blogg. Utenfor lander et helikopter.

Nesten hver dag på Kungsleden har jeg sett og hørt helikopter i lufta. Proviant flys inn til stugorna, og noen ganger blir også stugvärdarna flydd inn. Og for 4000 kroner kan man være med på en flygning. Jeg er litt delt i hva jeg synes om det. På den ene siden blir det jo noe veldig kommersielt over vandringen. Men på den andre siden nyter jeg jo godt av både kost og losji. Og muligheten for å sitte på med helikopteret åpner for at uføre kommer inn i fjellheimen. På noen av stugorna har jeg sett både handicaptoalett og rullestolrampe, og det synes jeg er bra.

Jeg har ikke gått mange hundre meterne på dagens tur før jeg ser to pensjonister med ATV og motorsag, i full gang med å legge klopper ut over sorpa. De må ha vært med i helikopteret! Enda en ting jeg nyter godt av. Og kloppene sparer naturen – der det ikke er klopper sprer stien seg utover, ingen vil skitne seg til i sorpa, alle vil trø i det tørre blåbærriset.

DSC_7426

På noen av hyttene har jeg snakket med turister som går motsatt retning av meg, og en de fleste synes at skogsetappene er ensformige og kjedelige. Men jeg liker meg her. I hvert fall for en dag eller to. Jeg har alltid likt skogen, i hvert fall blandingsskogen som slipper inn sollys og som har åpne partier med myrer og vann og vegetasjon på bakken og blomster og maurtuer.

DSC_7452

I dag er det til tider som å gå i et arboret. Kaffiblomstene, smørblomstene og ballblommen har sett bedre dager, og under øyentrøsten ligger et dryss av hvite og lyselilla kronblader. Men jeg ser nye blomster, orkideer og høye stauder. Kalenderen viser 31. juli. I morgen skriver vi august.

DSC_7429DSC_7430DSC_7431DSC_7450DSC_7451DSC_7466

Glad og fornøyd ankommer jeg Kvikkjokk. Her skal jeg få pakken med telt og forsyninger, og så skal jeg dusje og vaske klær. Og hvis jeg er heldig, er Vanja og Pia her også.

∗∗∗

«Tyvärr, jag kan inte hitta något paket.» «Er du sikker? Det kan ikke stemme. Se grundigere etter.» Køen bak meg vokser. Den unge mannen i resepsjonen er alene og gjør så godt han kan. Han har allerede vært nede i kjelleren èn gang og sett etter pakken min. Og han har vært på bakrommet, i tilfelle den skulle ligge der. «Jag behöver nästan att ta hand om de andra gästerna, kan jag komma tillbaka till dig när jag har mer tid?» «Nei, jeg trenger pakken min nå. Jeg vet den er her. Kan jeg bli med deg ned i kjelleren og lete?» Han tar med nøklene og forlater resepsjonen og jeg blir med ned i kjelleren og konstanterer at det ikke er noen pakke til meg. Ah, jeg trenger den pakken!

Vanja sitter rundt et bord sammen med noen unge tyskere, og han smiler og vinker når han ser meg. «Kom og sett deg her.» «Jeg har ikke fått pakken min,» sier jeg. Jeg har ikke lyst å sitte ned og være sosial. Jeg kjenner at jeg er sulten, men matlysten har forsvunnet. Jeg vil ha pakken min! Vanja prøver å trøste. Det er lett for han, tenker jeg, det er ikke han som mangler en pakke. Jeg er sur og bryr meg ikke om å skjule det. Jeg vet at jeg kommer til å angre på oppførselen min, men akkurat nå gidder jeg ikke være høflig. Teltet mitt er i pakken! Uten det kommer jeg ikke videre – herfra blir det noen etapper uten hytter. Og medisinene mine. Og mat for de neste 14 dagene. Og varme vindvotter og nye hjemmestrikkete selbuvotter fra mor.

Jeg ringer mor og far, og hjemmefra gjør de alt de kan for å finne ut hva som er skjedd. Vi har sporingsnummer og internettilgang, både i Sandnes og i Kvikkjokk, og vi finner ut at «pakken er levert til mottaker.» Jeg går ned i resepsjonen igjen. Hvis ikke pakken er sendt med bussgods, må den ligge på postkontoret i Jokkmokk. Sier de i resepsjonen.

Jeg ringer postkontoret i Jokkmokk, men der har de selvfølgelig stengt for dagen.

One Comment Add yours

  1. Thomas sier:

    Heihei Anne! God tur videre! Hilsen Thomas og Betty

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s