Dag 58: kommunegrensen mellom Jokkmokk og Arjeplog – Piteälven

den

One piece at a time

4. august

Antall km: 14

Antall km totalt: 1055

Det er rart hvor godt det gjør med en god natts søvn. Da jeg avsluttet dagen i går, var jeg så sliten at jeg måtte ta pause hver 500 meter. Nå våkner jeg og kjenner at jeg skal klare en ny dag. Ta en dag om gangen, og litt etter litt, sakte men sikkert vil jeg nærme meg Lindesnes.

Jeg drar opp glidelåsen i teltet; skyene henger lavt og det ser ut til å bli regn i løpet av dagen. Men jeg har fått nye krefter og ny motivasjon og koker opp vann og legger meg tilbake i soveposen og spiser havregrøt og drikker kaffe og leser bok og koser meg en time før jeg pakker ned teltet og kommer meg avgårde. Sekken min; som veier nesten like mye som i går, men som ikke er like sjokkerende tung å få på ryggen i dag.

DSC_7552

Igjen en stor og uventet glede når jeg kommer over kanten av platået og ser ned i landskapet som åpner seg foran meg: først et lappeteppe av blek blå-grønn vier og kreklinglyng og så et bølgende hav skog og vann og elver.

DSC_7570DSC_7560

Langs stien er det fullt av svarte runde kreklingbær. Bær jeg normalt ville gått forbi, men som jeg nå putter i meg med stor glede. Stegene mine virvler opp en sky av møll og små fluer. Overalt er det humler.

I alt det grønne ser jeg et rødt tyttebærtelt. Det må være Vanja! Jeg skynder meg ned. «Vanja?» Ikke svar. Jeg går litt nærmere: «Vanja?» Klokka er ti og det kan være han sover, men jeg kan jo ikke bare gå forbi.»Vanja!» «Whos Vanja?» Det er ikke Vanja. «Oh, Im sorry, I thought you were someone else.» Selvfølgelig var det ikke Vanja. Han er over alle hauger nå.

Det begynner å regne, først litt og jeg tar på meg regnjakken men ikke regnbuksene. Jeg kommeren ned i hoftehøy bjørkeskog. Buksene mine blir gjennomvåte og det begynner å regne mer, men nå tenker jeg at det ikke er så mye vits i å ta på regnbuksene. Men jeg tar på polvottene som var i pakken. Deilig! Så fort været skifter i fjellet. I går var det så varmt at jeg ville gått i kortermer hadde det ikke vært for myggen. I dag går jeg med polvotter.

Jeg spiser de første blåbærene. Og smaker de første multene. Regnet stopper og det blir sol og varmt igjen. I en sørhelling blomstrer lyngen i rosa. Blåklokkene vaier i vinden. Masse elglort og revelort, men ingen dyr. Jeg er litt forundret over at jeg ikke har sett en eneste elg ennå.

DSC_7569

I løpet av hele dagen møter jeg bare tre andre vandrere. Først en som går alene, og så et ungt par . Det regner så mye at vi ikke har lyst å stoppe opp, så vi hilser bare og går videre. Dette er definitivt en lite besøkt del av Kungsleden.

Jeg går over broen over Piteälven og slår opp teltet mitt der hvor elva renner ut i innsjøen. Litt bortenfor ligger en liten båt med påhengsmotor og svensk flagg.

DSC_7572

Når jeg nesten har sovnet, hører jeg tunge skritt som går forbi. Kanskje den mystiske telteren, tenker jeg. Litt senere er det noen som er ute på vannet i motorbåt. En hel familie, høres det ut som. Nesten som en sommerkveld hjemme i Dyrnesvika.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s