Dag 61: Vuonattjviken – Jäkkvik

Det glittrar

7. august

Antall km: 18

Antall km totalt: 1105

Skogen lukter av jord og søt råte. Jeg lukter jord og sur svette. Det drypper fra taket. Soveposen er fuktig på utsiden. Ullklærne har tørket opp – de hadde jeg på meg da jeg sov. I ytterteltet er sekken fremdeles våt i kantene. Regnjakken og regnbuksa er våte. Bregnene og blomstene og gresset er vått. Løvverket er tungt og når jeg kommer borti greinene setter jeg i gang et lokalt regnskyll. På tide å komme seg opp i høyden og ut av skogen.

En time senere er jeg over tregrensa og oppe i skodda. Et sted går jeg forbi en ryggrad. Knokler og hvite hår ligger strødd utover terrenget som vrakrestene etter et fly, og jeg ser at reven har hatt både matfat og toalett her.

DSC_7676

Et svakt blåskjær skinner gjennom den hvite grøten, og mens jeg ser på brenner sola bort all fuktighet og himmelen blir høy og blå og jeg oppdager at rundt meg er det høyslette og fjell og et hav av blågrønn skog. Ingen veier, ingen hus, ingen byer, ingen mennesker. Bare et buktende tråkk å følge. Det glitrer i vannene. 700 meter over havet føler jeg at jeg står på verdens tak. Jeg forestiller meg at jeg er på prærien i USA, på pampasen i Argentina, i Alaska eller Canada eller Sibir. I dag, for hundre år siden, for tusen år siden. Om hundre år? Denne dagen, dette synet vil jeg ta med meg og vende tilbake til.

DSC_7674DSC_7677DSC_7679DSC_7682DSC_7684DSC_7691DSC_7695DSC_7697

Jeg går ned av fjellet og inn i et belte av bjørkeskog og stormhatt. Og så inn i gammel skjeggete furuskog hvor det lukter tørt og søtt og reint av kvae og maurtuer.

DSC_7708DSC_7716DSC_7719DSC_7722

Det ligger to robåter på stranda. Jeg sveiver ned den ene og lemper oppi sekken, og oppdager at jeg har mistet den ene joggeskoen til far. Søren og. Jeg hadde festet dem på topplokket for at de skulle tørke, og så må den ha falt av når jeg smøg meg under et vindfallent tre. Det kan ha skjedd hvor som helst på stien. «De skoene ser jeg nok aldri igjen,» sa far da jeg satte øynene mine i dem i Skibotn. Han ville nok ikke hatt dem tilbake heller lenger, tenker jeg, etter 500 kilometer i myr og søle og steinur, men de hadde holdt noen mil til. Men mest bekymringsfullt – det er for risikabelt å gå i fjellene med barfortsko som eneste fottøy. Jeg må få tak i nye sko, men hvor? Kanskje de har sko i Jäkkvik?

∗∗∗

Allerede dagen etter at jeg forlot Kvikkjokk, oppdaget jeg at det ligger et tettsted som heter Jäkkvik omtrent halvveis mellom Kvikkjokk og Ammarnäs. Hvis jeg hadde brukt tiden min litt bedre når jeg var på fjellstasjonen og studert kartet grundigere, kunne jeg forhørt meg i resepsjonen i Kvikkjokk om muligheten for å proviantere i Jäkkvik, og da kunne jeg kanskje pakket sekken lettere, med fem dagsrasjoner i stedet for ti. Det hadde gjort en enorm forskjell i vekten. Denne lærdommen må jeg ta med meg videre: uansett hvor trøtt og sliten jeg er, ikke bare gå på, men ta meg tid til å studere kartet og planlegge framover. Dele opp ruten min i etapper og studere hver etappe grundig noen uker i forveien. Hvor kan jeg proviantere? Går jeg forbi noen tettsteder eller veier? Finnes det alternative ruter?

Samtidig – i pakken hjemmefra lå det en presang som ikke kunne åpnes før etter fire-fem dager, og som hadde vært verdiløs om pakken hadde vært lettere: tryggheten i å vite at jeg har gått lange dagsetapper med en sekk på omtrent 30 kilo. Så tung skal sekken min aldri bli igjen, men i framtiden vet jeg at når jeg klarte dette, så klarer jeg det meste.

∗∗∗

Roturen er Kungsledens korteste, og over på den andre siden sveiver jeg opp båten og går de siste kilomterne inn til Jäkkvik. Her går jeg rett på en alt-mulig-butikk som selger sko. Utvalget er litt begrenset; jeg kan velge mellom tøfler eller vadestøvler eller scootersko i plast. Jeg velger scooterskoene. «Oil resistant antistatic polyver made in Sweden». De veier ingen ting. Jeg tenker på samen jeg møtte på Sennalandet. Han som mente jeg kom til å avbryte ferden min lenge før jeg kom til Lindesnes, og som minnet meg på at jeg ikke er så ung heller lenger. Han hadde slike sko og anbefalte dem på det varmeste.

∗∗∗

På Kyrkans Fjällgård får jeg mitt eget firemannsrom for bare 250 kroner. Det er nesten ingen andre gjester her, så vidt jeg kan se, bare et ung amerikansk par og to østeuropeiske middelaldrende menn. Helt forskjellig fra den nordre delen av Kungslenden. På turen i dag møtte jeg bare på to andre, den ene i 60-årene og den andre i 30-årene, de gikk sammen og så ut som far og sønn. «Take care,» sa sønnen på amerikansk.

Jeg kobler meg til internett og studerer ruta over Børgefjell. Om to uker er jeg tilbake i Norge igjen, og en dag eller to etter det kommer jeg til Tverelvnes gård. Der har jeg planlagt at mor og far skal sende opp en ny pakke med proviant for ti dager. Men nå har jeg erfart hvor tung sekken min blir med så mye mat, og jeg har liten lyst å gå gjennom Børgefjell med så tung bør. Kan pakken deles i to? Jeg ringer hjem og vi ser på kartet sammen alle tre, og det viser seg at mor og far har tenkt seg en ny tur opp for å besøke meg i begynnelsen av september. Nå finner vi ut at de kan møte meg på sørsiden av Namsvatnet om en tre-ukers tid. Jeg føler at måndesskiftet august-september glitrer i kalenderen. Å, så godt det skal bli å se dem igjen!

Én kommentar Legg til din

  1. Är det ett äldre par från Skellefteå som sköter gården får du gärna hälsa från Isabelle och mig. Vi har bott hos dom bägge gångerna vi vandrat den delen av Kungsleden. Underbara människor!
    Känner så väl igen mig på dina etapper. Tältat på precis samma ställe vid Piteälven. Finns inte så många ställen att välja på där.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s