Visa från Utanmyra

15. august

Antall km: 24

Antall km totalt: 1251

Jeg går over store åpne myrer med myke moser, multeplanter og krekling; vier, bjørk og dvergbjørk. Og våte sig med rustvann og blåglinsende oljeaktige fjekker. Einerbusker, blåbærlyng, marikåpe, gresstuer, siv, myrull. Det virker som om modningen har tatt noen steg tilbake – for en uke siden smakte jeg gyldne søte saftige multebær; i dag ser jeg bare røde kart. Her blomstrer fremdeles øyentrøsten og kaffiblomstene og skogsstjernene. En stor spraglete fugl med langt nebb flyr opp foran meg flere ganger, jeg lurer på om det er den samme hele tiden, eller om det ligger mange slike fugler gjemt mellom buskene.

Innsjøen er den merkeligste jeg har sett på lenge – overstrødd med små øyer. Mellom øyene går det hengebroer og små faste broer, det må være 5-6 av dem tilsammen, jeg glemmer å telle og på kartet er det bare markert tre, men det må være flere.

Det skinner opp og jeg tar pause ved en bekk, så en times stigning og så er jeg ved Syterstugan hvor jeg hilser på stugvärden og kjøper kjeks med bringebærfyll og så går jeg inn i kjøkkenstua og lager kaffe og spiser Singogalla origial – «röda mördegskex med fruktig hallonfyllning och kräm med vaniljsmak» og ser på kartet og blar i hytteboka: Stefan og David var her i går, de har skrevet at de går videre til Viterskalsstugan i dag. Så bra, dit skal jeg også. Da tror jeg at jeg treffer dem der.

En time senere trør jeg ned i støvlene og får på meg sekken og tar fatt på resten av stigningen. Jeg går ganske seint, for det er så mange fine fotomotiv. Fargene har forandret seg – snart blir det høst.

Om kvelden kommer jeg fram til Viterskalsstugorna. Stefan og David sitter her allerede, sammen med fem-seks eldre menn. I hyttene etter Abisko var de fleste vandrerne tenåringer og unge voksne, men nå er skoleferien snart slutt og pensjonistene overtar fjellet.