Dag 72: Åmyren – Norskegrensa – Krutvatnet – et par km sørover langs Nordlansruta

on

Tilbake til Norge igjen

18. august

Antall km: 23

Antall km totalt: 1304

Bjørka begynner å gulne. Ikke alle bjørkene, de fleste står fremdeles grønne, men iblant det grønne er det noen gule blader, noen gule greiner her og et gult tre der. I veikanten er de fleste rødkløverne brunsvarte, øyentrøsten har drysset blomstene og bladene flammer i rødt.

Langs veien er det bjørkeskog og bjørkekratt. «Ström» står det på et skilt. Jeg går forbi noen røde hus, noen røde hytter og noen gressmarker. Så er det mer skog, et vann, og så kommer jeg til Joesjö hvor det er noen flere røde hus, noen røde og noen brune hytter.

DSC_8314

På ei innmark går en liten flokk med svarte sauer og i et skogholt står ei hvit ku med en flekkete kalv. I en av hagene blomstrer det i blått og gult av riddersporer og fagerfredløs og jeg må smile; svenskene er virkelig glade i fargene sine. Og jovisst det er flott! Jeg legger fra meg ryggsekken og finner fram fotoapparatet og klatrer opp til skigarden og begynner å fotografere. «Vi ble så nysgjerrige på hva du holder på med.» Ei bestemor og barnebarnet hennes, en gutt på fire-fem år med kobberkrøller, kommer ut fra huset. «De blå og de gule blomstene ble så fint motiv, og litt symbolsk siden jeg går ut av Sverige og inn i Norge.»

DSC_8329

Jeg går innom en campingplass som ligger noen kilometer før grenseovergangen. Det er litt for tidlig å telte, men fra veien så jeg et skilt med bestikk, og det frister å gå på kafe.

Utenfor to digre dører vokter en utskåret samekone. Hun kan skremme noen og
enhver, så jeg setter sekken min ved siden av henne og håper hun passer godt på den mens spiser.

DSC_8330

Så åpner jeg den ene av to gigantiske dører – dørhåndtakene er små økser loddet fast i beslaget – og kommer inn en slags gildehall med lange trebenker og massive trebord. I rommets sentrum et enormt ildsted, og på veggene henger bannere med «Yamaha» og «Lynx» og reklameplakater for snøskutere. Jeg ser for meg hallen fylt av mennesker med vindvotter og skidresser og slalåmsko og slalåmbriller og skuterklær og skuterhjelmer og tenker at jeg nok er litt utenom sesongen. Et øyeblikk lurer jeg på om stedet er stengt nå om sommeren, men så oppdager jeg den samme bestemora som jeg traff tidligere i dag, nå sammen med to litt eldre barnebarn, og der kommer verten ut med to store hvite pizzaesker som han rekker over til dem, og vi smiler til hverandre og hun ønsker meg god tur videre. Jeg bestiller også en pizza, en mexikansk med taco og jalapenjospepper(?), og den er så god at jeg spiser opp nesten hele, og de tre stykkene som er igjen får jeg med meg i en liten eske.

Så er det på tide å gå videre. Samekona har passet godt på sekken min, og nå hipser jeg den på meg og legger i vei mot Norge.

∗∗∗

I den sandete veikanten opp mot norskegrensa ser jeg en spennende hule. Jeg må oppom og se. Det er helt klart et dyr som har gravd den ut, den er omtrent tretti centimeter i diameter og jeg tipper på enten grevling eller rev. Rev vil jeg tro, jeg vet ikke om det finnes grevling så langt nord. I inngangen ligger det en hel del blader, og jeg ser ingen spor, så jeg tror den er fraflyttet. Idet jeg skal til å gå videre, ser jeg en ny hule tre-fire meter lenger borte. Så stemmer det altså at reven alltid har to utganger. Jeg trodde det bare var et ordtak.

DSC_8334DSC_8337

Jeg kommer til en bauta og en veibom som markerer riksgrensen, og så er jeg inne i Norge og Nordland.

DSC_8339DSC_8341DSC_8342

Etter et par kilometer kommer jeg til Krutvatnet, og her tar jeg av asfaltveien. «Nordlandsruta ->» står det på et skilt. Det hadde jeg ikke forventet; en merket sti med klopper over myrene.

Jeg ser meg om – er det bare innbilning eller har landskapet endret seg? Skogen virker mer glissen. Og bjørketrærne ser syke ut. Og jammen, når jeg ser grundigere etter: små tyggemerker i bladene. Bjørkemåleren! Jeg kan ikke huske at jeg har sett et eneste sykt bjørketre i hele Sverige, men her er alle trærne angrepet. Skiftet er så påfallende at jeg har vanskelig for å tro at det er tilfeldig, og jeg lurer på om svenskene har sprøytet skogene sine fra lufta.

DSC_8347

Men like fullt er det deilig å være ute i naturen igjen. De to dagene på asfalt var et mellomspill hvor jeg fikk tid til å omstille meg fra Kungsleden til grensefjellene i Norge.

DSC_8344DSC_8345

Like under tregrensa slår jeg opp teltet på en slette i skogen. Fotsålene mine brenner igjen, enda verre enn i går, og jeg er glad for at jeg er ferdig med asfalten for denne gang. Men jeg er så spent på turen i morgen at jeg må gå litt til – jeg legger sekken i teltet og følger stien ut av skogen og ser innover fjellene. Jo, de er virkelig annerledes her i Norge: mer stein og bart berg, råere og barskere. Norge, mitt Norge!

DSC_8355

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s