Dag 75: Grannes – Harvasstua

Bekymringer

21. august

Antall km: 25

Antall km totalt: 1357

Jeg ligger omtrent ti dager etter planen og jeg begynner å bli bekymret; nå må jeg gå på for å komme meg til Lindesnes før vinteren. Hvis jeg gjør et overslag, tenker jeg at jeg er cirka halvveis om en liten uke. Det vil si at med tempoet jeg holder nå, er jeg på Lindsesnes i midten av november. Da har nok snøen kommet i fjellet også i sør. Jeg tenker at jeg må være på Haukeliseter senest innen utgangen av oktober. I oktober kan det allerede komme snø i fjellene, og hvis det er en tidlig vinter, kan den legge seg. Men jeg får håpe at det ikke skjer. Så får ta en ny vurdering på Haukeliseter – derfra har jeg flere muligheter; hvis det fortsatt er bart i fjellet og værmeldingen er god, følger jeg den planlagte ruta over fjellet til Dølemo. Men hvis det er snø eller dårlig værmelding, kan jeg gå på asfaltveien resten av turen, eller jeg kan få opp skiene eller jeg kan kanskje låne truger på Haukeliseter og levere dem på tursenteret i Stavanger. Men alt det får vurdere når jeg kommer dit. Nå gjelder det å ikke slakke av på farten og komme seg sørover.

Fra Vanja tikker det inn en melding på mobilen: «Hi Anne!» Han har hviledag i Røyrvik. «Børgefjell was the hardest, technically most demanding, naturally most beautiful part of my NPL! … I went through a storm on 1200 m, fall & ripped my trousers, lost my GPS & one half of my walking sticks, enjoyed the views so much and caught a little 500 g trout!» Jeg leser ikke ordene om at Børgefjell er den vakreste delen av NPL; det eneste jeg får med meg er at det er det hardeste og mest krevende han har gjort. Større elver enn i Rohkunborri? Våtere og kaldere enn i Øvre Dividalen? Da jeg tegnet inn ruten på kartet, så den ganske grei ut, men jeg har jo ikke kommet til nasjonalparken ennå, mens Vanja har erfart den.

Jeg tenker at jeg burde ringt ham; vi har dekning begge to og han har skrevet en lang SMS til meg og han mener jo alt bare godt, men jeg vet også at han kan være ganske dramatisk og det siste jeg trenger nå, er å stresse meg mer opp.

I stedet finner jeg fram kartet og legger det ut over frokostbordet. Jeg har tenkt å følge E1 Langruta så nøyaktig som mulig gjennom Børgefjell helt fram til Virmahytta, og på hytta i Tverrelvnes tegnet jeg inn ruta mi med rød penn på kartet. På veien er det to elvekrysninger som uroer meg:

Den første kommer allerede i dag, altså før jeg går inn i Børgefjell, og er krysningen over sundet mellom vannene Daningen og Bliehrehke. «Vårflommene tok hengebroa, så nå har vi laget en kabelbane der med en liten robåt i stedet,» sa Gunder da jeg var oppe hos dem og spiste boller. «Men jeg er litt usikker på om den fungerer, for det var to damer her for noen dager siden, og de sa at vaieren hadde hengt seg opp, og de hadde nesten gitt opp å kommer over, men så kom det tilfeldigvis en mann forbi som hjalp dem å få løs kabelen.» Hvis ikke kabelbanen fungerer, så kommer jeg meg ikke over vannet, og da har jeg et problem.

Den andre krysningen er inne i selve Børgefjell, og på kartet ser jeg et konglomerat av små og store vann og elver i et område som heter Raenstserenmehkie. Her har jeg ikke tegnet inn ruta, men i stedet satt et spørsmålstegn; her må jeg nesten se hvordan det ser ut før jeg bestemmer meg for hvordan jeg skal gå.

Jeg kjenner meg litt mismodig, og Børgefjell som før lå som en perle der framme på turen, har nå blitt en vegg jeg må komme meg over. Men jeg har ikke tid til å sitte her inne og gruble mer, nå må jeg ut og gå. Og Børgefjell er fremdeles et par dager unna, og nå har jeg planlagt så mye som jeg kan gjøre, så nå får jeg ta resten som det kommer.

Jeg pakker sekken, rydder opp etter meg i hytta, låser døra og lar nøkkelen stå i døra slik som jeg avtalte i går, og så tar jeg fatt på dagens tur. Det har sluttet å regne, og jeg kjenner hvor mye lettere det er å gå når det er oppholdsvær.

Stien går gjennom fuktig granskog full av sopp og mose. Det er så mye vann på stien at jeg er glad for at jeg går i langstøvler.

DSC_8449DSC_8481

Et sted kommer jeg til noen gamle gårdsstuer. «Samisk skogsarbeidergård» står det på et skilt. Jeg kikker inn i vinduene men rommene står tomme. Her flyttet Olaf og Matilde Klemetsen inn i 1938, og Olaf bodde her helt til 1982. 1938 – det er ikke så lenge siden. Hvis Olaf og Matilde fikk barn, så lever dissse sannsynligvis ennå. Jeg har vanskelig for å forestille meg at det bare er noen få generasjoner siden noen bodde i disse husene. 1938 – det fantes biler og telefon og elektrisitet, men i disse stuene virker det som om året likeså gjerne kunne vært 1838.

DSC_8483DSC_8484DSC_8486

Etter skogsstua går det bratt oppover. Men jeg merker at jeg har blitt sterkere. Sekken er tung, men jeg må ikke stoppe å ta pause like ofte nå som for en måned siden. Og sakte men sikkert kommer jeg meg opp av granskogen, gjennom det tynne bjørkebeltet og ut på høyfjellet.

DSC_8495DSC_8503DSC_8499DSC_8500DSC_8517

Her oppe er terrenget lettgått, men når jeg kommer ned i liene igjen forsvinner stien i vierkrattet og jeg må kjempe meg gjennom de tette buskene. Overalt flyr det opp fugler, ingen ryper i dag, men en hel del trost og småfugler.

DSC_8522

Nede i dalen ser jeg de to vannene Daningen og Bliehrehke, og den lille røde robåten som ligger i sundet mellom dem. Hjertet mitt slår fortere: virker kabelbanen?

DSC_0031

Båten ligger midt ute på sundet, men når jeg drar i den ene vaieren, får jeg den enkelt inn mot land. Så har den i hvert fall ikke hengt seg opp.

DSC_0032

Det ligger ingen årer i båten, så jeg må dra meg over med kablene som henger i lufta. Det ser ganske greit ut, det er bare å dra i motsatt kabel av den som fikk båten mot land. Jeg legger sekken i båten og hopper oppi selv, og begynner å dra meg over til andre siden. Det går greit til omtrent halvveis, så stopper alt opp og jeg drar meg tilbake til land der jeg kom fra, ut til halvveis igjen, tilbake til land, men så finner jeg ut at jeg har dratt i feil vaier, og når jeg først forstår hvordan jeg skal gjøre det, kommer jeg meg over det smale sundet på et par minutter.

DSC_0033

Turen over fjellet tar ni timer, men på kartet ser jeg at det er merket av for overnatting på Harvasstua. Tanken på seng og vedovn frister så mye at jeg klarer å gå noen ekstra kilometer. Men ser det ikke mistenkelig fraflyttet ut her? Jeg ringer på døra til det som ser ut å være et bolighus, men ingen svarer. Ah, dette minner meg om den nedlagte campingplassen på Repvåg og spøkelseshotellet i Brufjord.

DSC_8524

Men jeg har jo telt og oppblåsbar madrass. Jeg slår opp teltet like utenfor det fraflyttete huset, og ser at fuglene også har valgt samme løsning.

DSC_8525

Tilføyelse, gjort den 25.08.2017: Når jeg får internettdekning igjen, søker jeg på Harvasstua. Det er en av Statens Fjellstuer. Det viser seg at Harvasstua verken er det fraflyttete huset eller stabburet ved siden av, men en rødmalt hytte som ser veldig koselig ut. Og som jeg så fra teltet mitt..

 

2 kommentarer Legg til din

  1. Det är så härligt att läsa dina inlägg om de sträckor jag själv passerade för några veckor sen bara. Vi hade också problem med de tvinnande linorna till den lilla badbaljan 🙂
    Tror jag hade kunnat stilla din oro för Börgefjell om jag haft möjlighet. Visserligen har du haft en massa regn nu som fyllt på vattnet I alla älvar men när vi passerade behoved vi inte ta av oss kängorna en enda gang trots att vi hade en rejäl regnstorm med stora mängder vatten. Och ju högre upp på fjället vi valde att gå desto bättre gick det. Däremot var sista milen ner till Wirmahytta riktigt blot och tung.
    Ska bli spännande att läsa om din fortsättning. Håller tummarna för att det ska gå bra!

    Likt av 1 person

    1. hikinganne sier:

      Børgefjell gikk jo bra, jo! Nå nyter jeg noen dager på Limingen gjestehus sammen med mor og far, og henter ny energi til resten av turen. Og det vi har sett på kartet og lagt plan B og C, hvis vinteren kommer tidlig. Da kan jeg senke skuldrene; selv om de fleste av årets Norge-på-langsere ligger foran meg, er det fullt mulig å komme til Lindesnes uti November 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s