Dag 77: Bro ved Tiplingelva – reingjerde, et par km SV for Raentserenmehkie

SARTTO

23. august

Antall km: 18

Antall km totalt: 1391

Gjennom Børgefjell vil jeg bruke SARTTO, en orienteringsmetode jeg lærte på turlederkurs med turistforeningen. Metoden går ut på å dele ruten opp i etapper, og på den måten forenkle navigeringen. Som med store og uoversiktelige problemer ellers i livet – ofte hjelper det å stykke opp problemet i mindre oppgaver, ta ett skritt om gangen til man kommer til målet.

Før jeg begynner med inndelingen, har jeg allerede tegnet inn hele ruten jeg vil gå gjennom Børgefjell. Det gjorde jeg da jeg bodde i den koselige hytta på Tverrelvnes, og da beregnet jeg å bruke tre dager gjennom nasjonalparken. Gjennom Børgefjell vil jeg gå akkurat slik som det er beskrevet i etappebeskrivelsen av E1 Langruta.

Dagens første etappe går fra teltet og opp til et reingjerde jeg har sett meg ut på kartet. Jeg har altså to punkter (eller steder): et punkt 0 som er teltstedet og et punkt 1 som er reingjerdet:

Sted 0: Teltplass, like sør for bro over Tiplingelva, UTM-koordinater:  4610 72404

Sted 1: Reingjerde, like sør for punkt 897, UTM-koordinater: 616 367

Avstanden mellom de to punktene beregner jeg til omtrent fire kilometer.

Retning: Sør, sør-øst. Jeg tar ut kompasskurs og får 170˚

Terreng: Første to km er det bratt stigning ca 200 høydemeter, først myr og deretter vegetasjon. Neste to km slakere stigning, åpent landskap.

Tid: Jeg går vanligvis ca 3 km i timen. Men nå skal jeg orientere, og første to km har stigning og vegetasjon, i går var det mye vierkratt og myr som jeg brukte lang tid på å forsere. Jeg antar derfor at jeg bruker omtrent to timer til punkt 1.

Oppfang: Reingjerdet er et hinder som stopper meg i å gå for langt. I dag er sikten god og jeg legger derfor punkt 1 der hvor reingjerdet gjør en knekk mot øst. Men hvis sikten hadde vært dårlig, hadde jeg lagt punkt 1 før jeg kom til knekken (dvs lenger nord), slik at jeg gikk mer vinkelrett mot gjerdet. Når jeg kom til gjerdet, kunne jeg fulgt gjerdet, som jeg hadde tiil venstre for meg, opp til knekken. Da hadde begrepet «oppfang» blitt tydeligere: reingjerdet var noe som fanget meg opp og ledet meg inn på rett spor.

Man kan lage en skriftlig tabell med SARTTO for alle punkter på turen, og dette gjorde vi på turlederkurset, men i dag nøyer jeg meg med et mentalt SARTTO.

∗∗∗

Jeg ser på klokka: 08:19. I dag blir det verken musikk eller lydbok; nå må jeg konsentrere meg.

Med kartet i den ene hånda; med tommelen der jeg er, og kompasset i den andre, begynner jeg å gå.

DSC_8565

Opp lia går jeg på kompasskurs. Jeg har en snøflekk som ligger lenger framme, like i kompasskursen, og den følger jeg når jeg ser den, men rett som det er blir den borte mellom trærne eller bak en haug.

 

DSC_8566
Snøflekken midt i mot, Råtnoenjohke-elva  til høyre.

 

Nå og da sjekker jeg med GPS-en at jeg er på rett spor, og jeg bruker Råtnoenjohke-elva vest for meg som ledelinje. Etter den første bratte stigningen flater landskapet ut, men det er fortsatt en mengde hauger og rygger på fem-ti høydemeter som ikke viser på kartet. Dermed går framdriften litt tregt, og jeg ser ikke reingjedet før jeg er et par hundre meter fra det. Men jeg er akkurat der jeg skal være, i rett linje mot knekken! Når jeg når fram til gjerdet, ser jeg på klokka igjen: 10:13. Foran reingjerdet er det en flokk med reinsdyr. Sola kommer fram. Yes!

DSC_8572DSC_8574

DSC_8581
Nesten oppe ved snøflekken

DSC_8584DSC_8586

 

Her lager jeg ny SARTTO:

Sted 2 Avstand Retning Terreng Tid Oppfang
Midt mellom toppene 1033 og 1060

UTM-koordinater: 627 327.

Ca 3,5 km Sør, sør-øst

164º

Åpent fjellandskap. Svak stigning første halvdel, så litt ned og så oppover igjen til flate Ca 1 time og 40 minutt Den siste stigningen forteller meg at jeg er like ved Sted 2. Flaten forteller meg at jeg har nådd Sted 2. Når det begynner å gå nedoverbakke, forteller det meg at jeg er forbi Sted 2.

Og nå koser jeg meg. Det skinner opp. Jeg har kontrollen. Fram til Sted 2 bruker jeg 1 time og 35 minutt.

DSC_8592DSC_8597DSC_8602

Ny SARTTO ned til elva og konglomeratet av små tjern. Det var den elvekrysningen jeg bekymret meg for for noen dager siden. Nå tenker jeg at jeg får ta det som det kommer. Det går nok bra.

Jeg kommer ned til et forhistorisk landskap av morenerygger og morenehauger. Så det er altså forklaringen på hvorfor det var så blåflekkete på kartet. Det tar sin tid å fram, og jeg tenker på boka jeg leser i teltet om kveldene. Og om morgenene, når jeg ligger varm og søvnig i soveposen og venter på at regnet skal slutte: «Swimming to Antarctica: tales of a long-distance swimmer» av Lynne Cox. Jeg har slått meg på bøker om open-water svømming. Først hørte jeg lydboka om Diane Nyad, hun som svømte fra Cuba til Florida da hun var 64. Deretter leste jeg om Lewis Pugh, som har svømt til Nordpolen! Og Sognefjorden på langs. Og nå holder jeg altså på med biografien om Lynne Cox. Da Lynne var 15 år, svømte hun over Den engelske kanalen. Og ikke nok med det; hun satte ny verdensrekord! For både menn og kvinner! I boka beskriver hun hvor viktig det er med en dyktig navigatør, en som kjenner farvannet og som vet hvordan man må kompensere for tidevannsstrømmene, slik at kryssingen blir kortest mulig.

Jeg har ingen tidevannsstrømmer å ta hensyn til, men her er elver og bekker og morenehauger og morenerygger. Nå gjelder det å holde fokus; ikke gå meg vill i labyrinten men finne fram til et sted hvor elva kan krysses.

På etappebeskrivelsen til E1 Langruta står «passerer svingene i Ranselva før vi krysser den». Jeg går nesten helt opp til det store vannet før jeg finner et passende sted. Det ser ikke så galt ut; ingen farlige stryk lenger nede, ikke så stri strøm og såvidt jeg kan bedømme herfra, ikke så dypt heller.

DSC_8615

Denne gangen har jeg lært, og tar på meg vadesko (fingerskoene), pakker sekken slik at alt får plass, finner fram stavene og går sakte over. Og denne gangen går det problemfritt. Vannet rekker til knærne, men ikke over. Det er kaldt, men jeg har kjent det kaldere, og kryssingen tar ikke mange minuttene. Se så, det var det!

Over på den andre siden går jeg et par kilometer til, men så synes jeg at jeg har gjort nok for dagen og slår leir. Jeg har lyst å lese mer i boka mi, om Lynne. I neste kapittel skal hun svømme over Beringsstredet.

DSC_8619DSC_8620DSC_0001DSC_0003

 

 

 

One Comment Add yours

  1. Jag längtar tillbaka! När vi passerat Ranserälva från vårt håll, vi gick upp I parken rätt över vägen vid Harvsstua, slog vi läger i det vidriga hällregnet. Dagen därpå sken solen och vi fick en underbar tur över höjderna ner mot St Tjukkelesjön. Absolut en av våra bästa dagar under våra 2/3 av NPL så här långt.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s