Dag 82: Østenden av Limingen – Nordli

Fantastisk gjestfrihet i hjertet av Norge

28. august

Antall km: 34

Antall km totalt: 1493

Vi spiser en siste frokost på Limingen gjestegård, og så pakker vi i bilen og sier farvel til Hilde.

Mor og far kjører meg ut til stedet de plukket meg opp i går, og så sier vi farvel og enda en gang ser jeg den lille grå bilen forsvinne av syne. Men nå blir det ikke så lenge til vi ses igjen – de satser på å møte meg på Røros når jeg kommer dit.

De tre dagene sammen med mor og far på gjestegården har vært akkurat den vitamininnsprøytingen jeg trengte. Borte er de tunge tankene om at jeg kanskje ikke ville nå Lindesnes før vinteren, og nå legger jeg ut på dagens etappe med friskt mot. Selvsagt hjelper det også at jeg bare har en lett rumpetaske på ryggen; mor og far tar nemlig sekken med seg i bilen fram til Nordli, hvor jeg skal overnatte i natt.

Det er en sånn varm og døsig sensommerdag der sauene står trinne og mette ute på markene og det lukter syrlig fra gårdene av nystlått gras. Landskapet bølger og veksler mellom gårder og skog og vann og oppoverbakker og nedoverbakker. En liten stund går jeg i Sverige. For siste gang på turen.

DSC_0048DSC_0052DSC_0057DSC_0085

Utpå ettermiddagen kommer jeg til Kveila. Her går jeg innom den lokale Matkroken. «Du må være en Norge-på-langser. Til dere har vi spesialbehandling.» Det viser seg at innenfor butikken er det en liten kafe med koselige sofaer og radio fra 50-tallet og runde bord. «Gratis kaffe og kaker til alle NPL-ere! Og hvilken størrelse i sko bruker du? Alle som går Norge på langs får hjemmelagete ullsåler til å ha i fjellstøvlene.»

DSC_0088

Mens jeg sitter på kafeen og spiser brownies og drikker kaffe kommer det inn flere arbeidskarer som også setter seg ned for en liten rast. «Du kommer akkurat en dag for sent,» sier han ene. «Nå gikk du akkurat glipp av friluftsteateret vårt.» Det viser seg at arbeidskarene har jobbet i hele dag med å ta ned skilt og rydde opp etter årets store hendelse: For 18. gang har den lille bygda med omkring hundre innbyggere arrangert friluftsteateret «Pe-Torsa». Handlingen foregår i 1950-årene, og kretser rundt hovedpersonen Pe-Torsa som er bonde på g.nr 1 br.nr.1 Oppgår’n i Kvelia og nyvalgt ordfører i Nordli Herred. Teateret har blitt vist siste helga i august siden 2000, og hvert år vises en ny episode som bygger på det som har skjedd i tidligere episoder. Og i løpet av helga har 6500 publikummerer fått med seg begivenheten! Stykket ble spilt torsdag, fredag, lørdag og søndag, men i dag er det mandag, så jeg var akkurat en dag for sein. Så synd!

DSC_0103

Fra Kveila er det en god mil til Nordli. Nå har det blitt lummert i lufta og himmelen er mørk og det ser ut som om det kan komme regn når som helst. Heldigvis har jeg med regnjakke. Jeg ringer noen venninner og så ringer jeg mor og far, som nå er nesten helt i Mora i Sverige. De har ryddet opp i hyttebestillingen min i Nordli; det viste seg at jeg hadde bestilt en hytte som lå fire kilometer i feil retning, men den fikk de avbestilt og i stedet har de funnet en hytte til meg som ligger midt i sentrum av Nordli, akkurat langs ruten min. Deilig! Fire kilometer i feil retning hadde blitt åtte kilometer omvei. Og jeg går ikke mer enn jeg må.

På bensinstasjonen i Nordli går jeg innom for å hente sekken som mor og far satt av til meg. «Du må være en Norge-på-langser. Til dere har vi spesialbehandling: Gratis middag og brus til alle NPL-ere.» Jeg velger meg en hamburger. Det blir den tredje på fire dager…

For en gjestfrihet jeg har opplevd den siste halvannen uken: Gunder og Elisabeth som inviterte meg på hjemmebakte boller i Tverrelvnes; Hilde på Limingen Gjestegård som fikk oss til å føle oss så velkomne; Roland på Matlkroken Kvelibua med kaker og kaffe og ullsåler, såler som jeg siden fikk høre av andre at det var Roland selv som hadde laget; og Liverten bensinstasjon som spanderte hamburger og brus!

 

DSC_0104
Hamburger i hånda. Skosåler i sekken. Matpakke fra Hilde i magen. Pins på capsen fra Hattfjelldal (som jeg fikk av Gunder og Elisabeth i Tverrelvnes) og nål på capsen fra Tana Sølvsmie.

 

I Nordli får jeg en koselig liten campinghytte ned mot vannet. Det begynner å regne og ute mørkner det, og jeg krøller meg opp i sofaen med lesebrett og hamburger og brus.

∗∗∗

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s