Dag 84: Parkeringsplass til Gusliseteren – Lakvasshytta

on

Du ska få en dag i mårå

30. august

Antall km: 12

Antall km totalt: 1533

 

Jeg står midt i elva når noen roper: «Det skal være ei bro her et sted.»

DSC_8880

Ordene kommer fra en oransje ryggsekk ganske nær, og jeg går inn til land igjen og håndhilser. «Hei, jeg er Bård. Og du må være Anne?» Bård snakker koselig trønderdialekt og ser utrolig sprek og fjellvant ut. «Jeg fikk tips av fjellstyret at det nylig er laget ei bro over elva.» «Ikke lenger oppe mot vannet, i hvert fall,» sier jeg, «for der har jeg vært oppe og sett, og der er det ikke noe. Men kanskje lenger nede? Men den er ikke markert på kartet i hvert fall.» «Nei, men den skal være her et sted. Jeg går litt nedover og kikker.» «Vel, jeg er allerede våt, så jeg kan likeså godt gå over elva når jeg først er igang. Den er ikke så stri, bare våt.»

DSC_8881

Akkurat når jeg har fått skiftet til tørre støvler igjen, kommer Bård til syne igjen; på samme side som meg! «Fant du broa?» «Ja, like der nede. Jeg hadde ikke lyst å gå over elva, jeg kan ikke fordra å bli våt på beina.» Når jeg tenker etter, kan det godt ha vært at mennene på Nasjonalparksenteret også fortalte meg om denne broa, men at jeg ikke fikk det med meg.

Bård har tenkt seg helt til Holden fjellgård i dag, over dobbelt så langt som meg, og jeg gjør ikke noe forsøk på å holde følge.

DSC_8882

Opp lia er det faktisk en sti. Den er ikke inntegnet på kartet, men går i omtrent samme retning som jeg skal, så jeg følger den et stykke, men så dreier den for mye sørover og jeg slipper den og begir meg ut på de våte myrene. Og nå husker jeg noe som Petter Northug sa en gang: jeg tror han hadde gjort et dårlig skirenn, og så mente han at han trengte noen flere langturer i trøndermyrene for å få opp formen igjen. Og disse myrene suger så mye energi at jeg må få en enorm kondisjon når jeg er gjennom dem! Enten det eller så drenerer de meg for alt overskudd. Sekken trykker meg ned, underlaget slipper ikke tak; hvert skritt er blytungt.

DSC_8879DSC_8898DSC_8902DSC_8909DSC_8912

Jeg ser på kartet: Det går faktisk en sti langs Lakavasselva. Hvis jeg følger Tjalbekken, så er det en liten omvei, men så kommer jeg i hvert fall til stien.

Det skulle jeg ikke ha gjort! Grønt på trønderske kart betyr «ugjennomtrengelig». Underlaget er ikke lenger myr, men steinur dekket av blåbærlyng. Og urskog. Et lite dyr som kanskje er en hare smetter inn under et rotvelt like foran meg. Jeg hører summing som fra et dronefly og ser en tordivel i ferd meg å fange en øyenstikker. Tordivelen flyr i skumringen – på rovjakt! Lykkedyret mitt ikke fullt så uskyldig likevel.

DSC_8919

Nei, dette uføret må jeg komme meg ut av! Jeg snur 90 grader og tar korteste veien ut av skogen og ut på myra igjen.

DSC_8920

Et stykke lenger nede kommer jeg inn på en ny sti som heller ikke står på kartet. Og jeg går over ei bro som ikke står på kartet. Jeg fortsetter et stykke på stien; den er ikke rødmerket med pålemerket, og den er så mye brukt at jeg er ganske sikker på at den fører mot Lakvasshytta, i motsatt retning av der jeg går. Nå begynner det å regne. Lakvasshytta er ei fjellstyrehytte, så jeg er ikke sikker på om den står åpen, men stien er så tydelig at det skulle ikke forundre meg om den er det. Å, det hadde vært deilig; varm hytte og tidlig kveld. Jeg snur og følger stien oppover de høydemeterne jeg nettopp har gått ned.

Etter en time ser jeg hytta i skogen. Finnes det et bedre syn enn ei hytte om ettermiddagen når turen er ferdig?

 

DSC_8929
Ser du hytta?

 

Jeg går opp på terrassen; den døra er låst. Jeg går rundt hytta; ingen flere dører. Utedoen er åpen, men jeg må ikke på do. Søren og! Hva skal jeg nå gjøre? I det ene øyeblikket pøser regnet ned, i det andre øyeblikket skinner sola. Jeg har ikke gått så mye mer enn ei mil i dag, men rotet fælt. Klokka er bare fire; jeg hadde tenkt å gå til klokka seks før jeg slo leir i dag. I det samme kommer det en ny kraftig regnskur, og jeg kjenner at myrene og de dårlige veivalgene mine og alt rotet har tappet meg for energi. Nei, i dag går jeg ikke videre! Nå slår jeg opp teltet her og så legger jeg meg i soveposen og leser og koser meg noen timer og så får jeg meg en god natts søvn og så tenker jeg klarere i morgen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s