Dag 87: Holden fjellgård – Gaundalen fjellgård

den

Aften rød gjør morgen sød

2. september

Antall km: 13

Antall km totalt: 1582

Jeg spiser frokost i Gammelstuggu sammen med pensjonistene. På havregrøten min får jeg hjemmelaget ripsbærgele. Og så får jeg med meg små syltetøybegre som holder på å gå ut på dato; til å ha på grøten i morgenene som kommer.

DSC_9043

Arve følger meg den første kilometeren, over to nye broer som ble laget for et par år siden. Og så går jeg under den nedlagte telefonlinja til Gaundalen.

DSC_9072

DSC_9055

Det er oppholdsvær.

DSC_9050

Og av og til kommer sola fram.

DSC_9073

Og myrene er ikke fullt så tunge i dag. Her er stien tydeligere enn den var i går, og etterhvert som jeg kommer meg opp i høyden, blir underlaget fastere.

DSC_9093

 

Jeg speider etter elg og etter bjørn. Det er nesten utrolig at jeg nesten ikke har sett villt på turen. Jeg har sett èn rev; den i skodda, og så har jeg sett to kongeørner; den i går og en i Rohkunborri nasjonalpark, og tranene for noen dager siden; èn lemen (i Øvre Dividal), endel ryper nå de siste dagene, men lite i nord, og en ljo (også den i tåka mellom Rosta- og Dærtahytta), og sorte ravner og fjellfugler og sjøfugler og svære tamreinflokker, men ingen virkelig spektakulære villdyr. Jo, jeg så forresten en død bever, på E6-en, jeg tror det var i Troms. Og det kan jo hende at jeg har gått forbi en sjelden fugl som aldri tidligere har blitt sett i Norge, uten at jeg har visst om det. Men jeg skulle ønske hadde fått sett en bjørn! Eller i det minste en elg. Jeg er ganske sikker på at jeg har gått forbi flere elger, og muligens også en bjørn eller en jerv, eller ei gaupe, eller kanskje, kanskje en ulv; og at de har vært fullkomment klar over meg uten at jeg har lagt merke til dem. Det er en følelse jeg har, når jeg går i skogen eller på fjellet og det ser helt dødt og øde ut rundt meg; at her er det en verden parallell med min, hvor det yrer av liv og begjær og maktkamp og drap; en tordivel som fanger en øyenstikker, en bjørn som jager en rein. Kanskje har det et troll som lusket rundt teltet mitt den natta jeg sov i skogen utenfor Lakvasshytta? Flapp, flapp, flapp; en vadmelsfrakk som flagret i vinden? Et gammelt troll med krum rygg og lang hale, krokstav i hånda og bare ett øye? Tenk om det var derfor sauene var så skjerre i går; fordi de hadde sett noe eller visste om noe som jeg ikke hadde fått med meg?

 

DSC_9092DSC_9109DSC_9111DSC_9118DSC_9134

Turen over fjellet tar ikke stort mer enn fem timer, og når jeg kommer fram til Gaundalen er klokka ennå ikke blitt tre. Jeg ser noe jeg nesten aldri ser nå lenger; hesjestaurer. Mange! Riktignok er de nakne nå, men det ser ut til at de fremdeles er i bruk. En rød traktor kjører opp på tunet og ut kommer en eldre mann. Ei dame sitter ved et rundt utebord. Vi hilser og jeg får med meg hans navn; Steinar, men ikke hennes. «Leier dere ut rom for vandrere?» spør jeg. «Ja, det gjør vi,» svarer de. Men først må jeg sette meg litt ned her ved utebordet sammen med dem, for jeg er sikkert både sulten og tørst. Hun har laget kanel-i-svingene og Steinar kommer med te. «Går du Norge på langs, du også?» spør Steinar. Det er tydelig at jeg ikke er den første NPL-eren som har tatt inn her på Gaundalen.

Med sikker hånd tegner Steinar inn på kartet ruta han anbefaler meg å gå over fjellet til Vera. Her er han kjent; sommer som vinter; til fots og på ski og på scooter.

Jeg får hele utleiehytta for meg selv, for i dag er jeg den eneste gjesten. På veggen på kjøkkenet henger en plakat med gamle værtegn. «Aften rød gir morgen sød» står det under en av tegningene.

DSC_9147

Det er nesten som om Gaundalen fjellgård kunne vært modell for motivet. Jeg ser ut av vinduet: himmelen er helt klar. Sola har gått ned, men i vest over fjellene lyser himmelen i oransje.

DSC_9163

2 kommentarer Legg til din

  1. Vi møtte en sprek jente på Holden i Snåsa. Hun oste av gålyst selv etter blaut myrgåing. Anne når sine mål , derom ingen tvil.

    Likt av 1 person

  2. Nils Morten Furan sier:

    Hei, artig å komme på Veresstua i dag å se at du har hatt en fin natt der. Du er første vandrer som har overnattet, men ikke første overnatter. Takk for ett kjempefint brev, som blir tatt vare på😃👍

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s