Dag 90: Vera – Bellingstua

on

DNT-hyttene

5. september

Antall km: 15

Antall km totalt: 1630

Jeg har akkurat spist frokost når en bil kjører inn i oppkjørselen. Det er sjåføren fra i går. Og han legger to store fruktnøttsjokolader på terrassegelenderet! Og så kjører han igjen. Jeg rekker såvidt å spørre om han vil komme inn på kaffe, men han har ikke tid, for han skal reparere ei bro.

Jeg kom nok til å nevne i går at jeg var gått tom for sjokolade, men at jeg skulle få nye forsyninger levert på døra, det hadde jeg aldri ventet!

Ah, for en deilig start på dagen!

Jeg har sovet som en stein. «Velkommen som første gjest i Verestua» skriver Arve i en SMS. Dette blir ei bra hytte. Den skal bygges litt ut; lage soverom og sikkert også et tørkerom, og så må det bli ei sikringsbod med utedo og vedskjul, og så er hytta klar for å ta imot vandrere fra fjern og nær, sommer som vinter.

Teltliv er fint, men jammen er det herlig å komme til ei hytte av og til også. Og de neste ukene nå kommer jeg innom mange DNT-hytter, for nå skal jeg til å følge T-merket sti til Røros, minst. Bellingstua – Ferslia – Angeltjønnhytta – Teveltunet (privat) – Stordalshytta – Storerikvollen – Nedalshytta – Kjølihytta. Seng og vedovn og hyttebibliotek og tørkerom, og andre fjellfolk. Jeg gleder meg!

DSC_9271DSC_9272

Dagens etappe er ikke så lang, og klokka er over ti når jeg tar avgårde. Det første stykket følger jeg veien til den ender i et grustak. Og her ser jeg bilen til min sjokoladevelgjører. Og der er det ei ødelagt bro. Og gravemaskinen i sanden der borte; jammen burter den ikke munter til meg! Verden er ikke stor!

DSC_0112

Ah, jeg må innrømme at det er en lettelse å komme inn på merket sti igjen. En ting er at kilometerne går fortere; for selv om det fremdeles er både myrlent og vått, er ikke sorpehullene like dype og bunnen ikke like sugende. Og så er det fritt for ugjennomtrengelig krattskog. Ja, det er virkelig skjønt! Og så får hodet slappe av når jeg ikke trenger orientere. Riktignok må jeg følge med hvor jeg er, men stien er så godt merket at det skal godt gjøre å gå seg vill. Tankene flyr. Jeg hører mer på Markens grøde. Inger og Isak finner tilbake til hverandre. Sønnene vokser til. Jeg nyter naturmystikken og fryder meg over personskildringene.

En diger reinsbukk på størrelse med en hjort beiter i skogholtet. Det tar lang tid før den oppdager meg for jeg har vinden mot meg, men så løfter den hodet traver lettbeint over lyngen.

Like før Bellingstua kommer jeg ut på Fylkesvei 72, og nå får jeg mobildekning. Far har sendt meg en SMS: «Hei. Det ser ut til at satellittelefonen sender hvert 15. minutt i dag.» Men oi, oi, oi, det er nok mye verre enn som så. Idet jeg ser meldingen, vet jeg hva som har skjedd: I går da jeg ble plukket opp av sjokoladesjåføren min, om ettermiddagen da jeg hadde gått akkurat litt for langt, ble jeg ganske forfjamset, og så tenkte jeg at nå må jeg huske å slå av satellittelefonen før jeg går inn i bilen så den ikke registrer når jeg kjører. Men for å få med det siste punktet mitt, før jeg gikk inn i bilen, endret jeg reistreringsintervallet til 30 sekund, og så ventet jeg til jeg hadde fått en registrering og så slo den av . Uten å endre registreringsintervallet tilbake til en time! Ahh, at jeg kunne glemme det! Jeg finner fram satellittelefonen med det samme: 758 registreringer siden jeg slo den på i dag morges. Ai, ai, ai, jeg har ingen idè om hva dette kan koste.

∗∗∗

Like etterpå er jeg framme ved Bellingstua.

DSC_9253

Jeg finner fram DNT-nøkkelen og låser meg inn, skriver meg inn i hytteboka og så setter jeg med ned i sofaen med mobilen; før jeg har fått av meg klærne og før jeg har fyrt i ovnen, og finner fram e-posten fra Soly-group, der jeg kjøpte abonnementet på satellittelefonen, og ringer dem og forklarer situasjonen. Kan de undersøke hvordan jeg ligger an med tellerskrittene? Mannen i andre enden tror ikke det er så helt galt, men han kan ikke si noe sikkert, sier han, for dataene han får opp på sin skjerm kan være inntil 24 timer forsinket. Men han lover meg å sende meg en SMS i morgen, når han vet hvordan jeg ligger an.

Vel, vel, da er det ikke mer å gjøre med dette i kveld. Jeg ser meg om i hytta. Den er kjempekoselig!

DSC_9262DSC_9267

Bård var her for fire dager siden, fra 1/9 til 2/9. Han har gått mer enn dobbelt så fort som meg! Etter ham har det ikke vært noen.

Siden jeg har så god tid i kveld, og siden jeg ikke vil tenke mer på satellittelefonen nå, vil jeg skrive litt om hvordan hyttesystemet til DNT fungerer. Dette er nok gammelt nytt for mange, men da kan dere bare hoppe over det som kommer nå:

DNT (Den Norske Turistforening) har over 500 hytter «over hele landet». De er nok ikke helt jevnt fordelt, i nord er de ganske så spredt, men fra Midt-Norge og sørover ligger de stedvis tett-i-tett. Hyttene er av tre typer; ubetjente, selvbetjente og betjente. Goldahytta, Gappohytta, Rostahytta, Dærtahytta, Dividalshytta, Vuomahytta, Gaskashytta, Altevasshytta og Lappjordhytta var alle ubetjente DNT-hytter som tilhørte Troms Turlag. Bellingstua som jeg er i nå, er en selvbetjent hytte som tilhører Nord-Trøndelag Turistforening.

Ubetjente og selvbetjente hytter er som oftest låst (men i Stavanger Turistforening står de åpne). Alle kan bruke DNT-hyttene, både medlemmer og ikke-medlemmer, men bare medlemmer kan leie DNT-nøkkelen (for et depositum på 100 kroner). Det vil si at minst èn i følget må være DNT-medlem og ha nøkkel for å være sikker på å komme inn på hytta hvis det ikke er andre folk der fra før.

DSC_9258

Skulle hytta være full, får alle likevel plass. Ingen blir avvist selv om det er aldri så trangt. I natt ser det ut til at jeg blir alene her i Bellingsstua, men jeg har vært med på å ligge som sild i tønne på loftsgulvet på Sandvatnhytta; da tror jeg vi var over 50 der.

Det første du gjør når du kommer inn i ei ubetjent eller selvbetjent hytte, er å skrive deg inn i besøksprotokollen Først da har du rettigheter på hytta. Fyll ut besøksnummer, navn, medlemsnummer (hvis du er medlem), hvor du kommer fra og hvor du skal, og hvor mange netter du blir. Så kan du finne sengeplass og ordne deg.

DSC_9249

Selv om du bare er inne på dagsbesøk, må du skrive deg inn i hytteboka. Husk å skrive inn hvor du kommer fra og hvor du skal. Hvis det skulle bli en leteaksjon etter deg, vil letemannskapene ha god hjelp i slik informasjon.

Hyttene er av veldig forskjellig standard; noen er gamle og slitt, andre er hypermoderne, og noen få er klenodier (Storevatn) som riktignok både er gamle og slitt, men som likevel er de mest fantastiske hyttene du kan komme over.

Nesten ingen av hyttene har strøm; at det er strøm her på Bellingstua var en gledelig overraskelse. Jeg vet ikke om noen som har innlagt vann, og så å si alle har utedo.

På de selvbetjente hyttene kan du kjøpe mat. Da skriver du ned hva du spiser, og så betaler du for dette.

På de ubetjente hyttene var det ikke mat. I Troms var det heller ikke toalettpapir; det fikk jeg lære på den ubehagelige måten.

Prisen på overnatting varierer; i Trom kostet det bare 150 kroner for medlemmer, det var nesten litt for rimelig, syntes jeg. Her på Bellingstua koster en overnatting 220 kroner, og det er ganske vanlig pris for medlemmer.

 

Hvordan du betaler, varierer fra forening til forening. Her i Trøndelag fyller jeg ut en blankett og betaler inn til konto når jeg har nettforbindelse. I Stavanger Turistforening kan man enten fylle ut et skjema (husk å ha med visakort med kortnummer, hvis ikke koster det 50 kroner ekstra), eller så kan man betale med app. Og på noen hytter kan man betale med Vipps. Hvordan du skal betale, står godt forklart på hytta.

Når du skal sove, må du enten ha med sovepose eller lakenpose eller sengetøy. Det er pute – og dynetrekk på sengene, men det er ikke meningen at du skal sove rett i dette; det ville jo ikke vært så trivelig hvis alle sov i samme sengetrekk.

De betjente hyttene er færre, og her tar du inn som du ville gjort på et hotell eller gjestehus. De fleste betjente hyttene er bare åpne i sesongen, og så er de enten helt stengt eller fungerer som ubetjente hytter utenom sesongen.

På Ut.no finner du oversikt over alle DNT-hyttene, og før du skal på tur, kan det lønne seg å gå i å undersøke hva som gjelder for de hyttene du har tenkt å bo på.

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s