Dag 99: Myrmoen – Glåmos

Kalsa gårdsbakeri

14. september

Antall km: 22

Antall km totalt: 1814

Jeg har ikke gått mer enn et kvarter eller så når jeg kommer til et skilt hvor det står «Kalsa gårdsbakeri». Bakverk! Er det noe en Norge-på-langser drømmer om, så er det bakverk!

Jeg går opp en grusvei til en gård med stort hvitt våningshus og rødmalt låve, og inne på tunet bak noen bjørketrær står en liten stue med torv på taket. «Sommerstuggu» står det over døra. Jeg banker på og går inn.

DSC_9874

Wow! Det er som å komme inn i en dukkestue:

Inn til venstre, gjennom en lav dør ser jeg inn i et rom med steinvegger, hvor det eneste lyset er dagslyset som strømmer inn gjennom et enkelt vindu. Et lite bord ved vinduet, et par stoler, en vevd løper, blomster i en liten vase og en sukkerskål med sukkerbiter. Og langs veggen en divan.

DSC_9877

Rett fram: et lite bakeri! To damer i skaut og forkle som baker lefser. Lyst og rent. En stor takke midt i mot. Broderte kapper over vinduene. Et stort spann med gome og fylte kaffekanner.

DSC_9878

«Velkommen til Kalsa gårdsbakeri,» sier Tove. Og så blir jeg servert kaffe og lefse med sukker og smør – på husets regning. Bordene er dekket til en hel busslast. «Ja, det stemmer. Vi har akkurat dekket på til en buss med bærumsdamer som kommer klokka elleve. Da får de servert lefse og kaffe akkurat som du, og så dramatiserer vi historien her på Brynhildsvollen, og da er jeg Brynhild.»

DSC_9880

Selv om det bare er en liten time til gjestene kommer, tar Tove seg tid til å sette seg ned meg meg. Svigermor kommer inn, hun er altmuligdame; leksehjelp og barnepasser og mølskemaker. De to damene roser hverandres arbeid. «Det gjør seg ikke selv. Sommerstuggu stod til forfalls. Men så kom Tove til gårds, og etter år med restaurering har stuggu fått en ny vår.» Svigermor er tydelig stolt. «Den eldste delen av bygningen, den i stein, er fra 1700-tallet. Men slik som stuggu er nå, har den vært siden begynnelsen av 1900-tallet. Her flyttet gårdsfolket ut om våren, og her bodde de mens gulvene i våningshuset ble malt. Deretter flyttet de til seters. Og om høsten, når de kom hjem fra setra, bodde de her en stund før de flyttet inn i våningshuset igjen. Du må bare se deg om. På loftet er det museum.»

Og så går jeg rundt og ser og ser. For et fantastisk sted! Så mye som er samlet. Så nydelig håndverk. Så mye tingene forteller om livet som har vært.

DSC_9909DSC_9892DSC_9895DSC_9898

På en av veggene er det malt et blomstermotiv på blå bakgrunn. På skapdørene abstrakte motiv av grantre i dyp snø. Det er ikke vanlige maleri til husbruk; dette er gjort av en kunstner.

DSC_9907DSC_9883

«Ja, en av eierne hadde god råd. Og han leide inn en maler som malte veggene. På den tiden var det profesjonelle malere som gikk fra gård til gård og malte, og flere av gårdene her i distriktet leide inn samme maler til å male veggene. Men i tidens løp ble stuggu bygget om, og da vi satte den i stand igjen, lå bordene med maleri hulter til bulter, og noen deler manglet helt. Så vi har satt dem sammen så godt vi kunne, som et puslespill. Ikke alle bitene passer helt sammen, men vi har tatt vare på det som var igjen så godt vi kunne.» Jeg må se på veggene en gang til. Det er umulig å se at de ikke alltid har stått slik de står nå.

Jeg kjøper med meg lefse og pjalt og gome og mjølske, litt til nistemat i dag, og resten til i morgen, når jeg treffer onkel og tante på Røros.

DSC_9916

«Det er vel ikke tilfeldigvis noen her på gården som kjører i retning Glåmos i dag?» spør jeg. «Jo, jeg skal dit i to-tiden,» svarer Tove. Og så spør jeg om hun kan ta med sekken min dit, og det gjør hun gjerne, og vi avtaler at hun legger den ved kirka, litt under tak så den ikke blir våt hvis det regner.

∗∗∗

I dag er det mye å se på langs veien; gårdene og husene og hyttene her er så fine! Trebygninger i svart og tjære og i bondefarger; oker og grønt og rødt og hvitt, og med vinduskarmer og dører og vindski i kontrastfarger som passer til. Sauene er nede fra fjellet.

Et sted går jeg forbi tre griser som koser seg på marka. Brune og små og morsomme. En liten flokk med kviger beiter i skogen langs veien.

En traktor kjører forbi med brøytestikk. Vinteren forberedes, snart kan snøen komme.

DSC_0142

Jeg kommer til Glåmos, husene og gårdene og kirka og skolen; alt er så vakkert og velstelt. Geitramsen er flammende oransjerød. Gresset gulgrønt. Skogen gul og grønn og rød. Jeg slår opp teltet mitt ved Glåma, der hvor elva bukter seg ut av Aursunden og ned mot Røros. Vannet herfra går helt ned til Fredrikstad før det der munner ut i Oslofjorden. Men ikke alt – litt henter jeg opp i kjelen min og koker middag på.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s