Dag 102: Røros – Håmmålvoll

Verdensarv

17. september

Antall km: 23

Antall km totalt: 1848

Vi tar oss god tid i frokostsalen. Forsyner oss med nybakt brød og skinkepålegg og salami og ost og italiensk salat og egg og agurk og sylteagurk og juice og melk og kaffe, og etter at vi har spist åpner jeg PC-en og henter fram google.maps og kartverket og ut.no. Onkel Johan kommer med gode råd for rutevalg for de aller siste dagene ned mot Lindesnes, og så ser vi på kart over dagens tur. «Du må bare sende sekken med oss, så kjører vi den hvor det skal være.» På satelllittkartet får vi så stor forstørrelse at vi kan se hver enkelt bygning nesten ned til minste detalj, og her finner vi et busskur omtrent to mil fra Røros hvor det passer perfekt å sette sekken.

Hotellet vi har bodd på, heter Idrettsparken Hotell, og her har vi likt oss veldig godt. Jeg leverte inn skittentøyet da jeg kom; og i dag fikk jeg det tilbake nyvasket. Jeg ville gjerne betale litt ekstra for vasken, men dama i resepsjonen bare lo og sa at det klarte hun ikke å slå inn i kassen. I går spurte vi om det var i orden om vi spiste medbrakt pizza i matsalen, og det gikk helt fint. Ikke var det noe å si på prisen heller. Onkel Johan og tante Ingbjørg fikk Monsen-rommet. «Villmarkshilsen fra Lars Monsen» stod det skrevet med tusj på veggen.

∗∗∗

Etter at frokosten er spist og sekken pakket, tar vi farvel og onkel og tante kjører sørover igjen. Jeg går tilbake til spisesalen og setter meg ned i en av de myke skinnsofaene med en kopp kaffe og
tenker på hvor fin helg vi har hatt sammen.

Jeg tror gamlebyen Røros er den vakreste byen jeg noen sinne har vært i. Den er som et levende museum. I 1980 ble Røros tatt med i UNESCOs verdensarvsamling. UNESCOs verdensarvkomité begrunner innskrivingen slik:

«Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av det fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land så vel på det industrielle, sosiale og kulturelle område som på det arkitektoniske. Røros Bergstad med sine omgivelser er et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og danner en enestående gruveby på en høyde 600 meter over havet.»

I går gikk vi opp til Smeltehytta, et museum som er bygd over ruinene av smeltehytta som sist brant i 1975, og her inne brukte vi flere timer. Så gikk vi opp til kirka, men den var stengt for her øvde de til konsert. Men det var så mye annet å se; mye mer enn man rekker over på en dag. Etter en stund ble vi sultne og litt kalde, og da gikk vi tilbake til hotellet og spiste pizza, og så kjørte vi over til Sverige og opp til Vækterstua hvor jeg var for tre dager siden, og så kjørte vi tilbake hele strekket jeg hadde gått de siste tre dagene. Det var så langt! Plutselig kjente jeg meg utrolig sliten. Det var som om bilturen fikk meg til å innse hvor utrolig mye jeg har gått siden Nordkapp. Luften gikk helt ut av meg. «Tante Ingbjørg,» sa jeg med spak stemme. «Jeg tror jeg må bytte plass med deg, så kan du sitte framme og så kan jeg legge meg i baksetet og sove litt.» Og så fant onkel Johan fram et ullpledd til meg og så sov jeg meg gjennom de tre siste dagsetappene. Bare det å gjenoppleve dem fra bilen ble for slitsomt.

Nå sitter jeg og gjenopplever helga en gang til: det var så kjekt å få besøk – selv om jeg sovnet i bilen og ikke var så mye til selskap i går kveld. Tenk så godt å ha en slik familie i ryggen!

Kaffen er drukket opp og jeg har fått omstilt meg, og nå er jeg klar for dagens etappe. Ute er det sol og nesten sommerlig. Jeg kjenner at føttene har hatt godt av å hente seg inn en dag, fortsatt er jeg stiv i legger og tær, men ikke mer enn jeg må regne med på en tur som denne.

Ut av Røros følger jeg en ganske trafikkert hovedvei, men når jeg kommer over i Hedmark fylke, blir bilene færre. Et sted går jeg forbi en nydelig gammel gård hvor jeg ser ei dame som jobber i hagen. Jeg spør om jeg kan få lov å ta bilder, og hun svarer at det må jeg gjerne.

DSC_0005DSC_0012

Og kanskje vil jeg også ha en liten omvisning? Og så viser hun meg rundt på låven, hvor det fremdeles er båser for storfe og småfe. Treverket et nedtrødd og slitt, men glatt og rent. Det er nesten som om hesten og kyrne og sauene og gardskonene som kom inn for å melke, ennå sitter igjen i veggene.

DSC_0018

«Er du tysk?» spør jeg, for dialekten er ikke helt norsk. «Nei, nederlandsk.» Det burde jeg ha gjettet! «Mannen min og jeg kjøpte gården her for tolv år siden. Da stod den helt til forfalls. Men for oss begge har det vært et livsprosjekt å restaurere den tilbake til slik den var. Og nå er vi nesten i mål.» Hun viser meg rundt på stabburet også, som er omgjort til gjestehus.

DSC_0034DSC_0042DSC_0044DSC_0045

«Vi er ganske forundret. Her i Norge er det så mange som ikke tar vare på tradisjonene. De bygger gjerne et nytt hus ved siden av den gamle stua som de bare lar står og forfalle før de til slutt river den ned. Men selge bygningene, eller sette dem i stand før det er for sent, nei, det vil de ikke.» Men heldigvis er det noen som selger, og heldigvis har vi nederlendere som kommer og tar vare på kulturarven vår. Og heldigvis blir de satt pris på; i 2011 fikk Louise og Jos Hedmark Fortidsminneforenings vernepris for arbeidet de har gjort med å restaurere Myre Nedre.

 

DSC_0051
FORTIDSMINNEFORENINGEN Hedmark Avdelings Vernepris 2011 Myre Nedre Louise og Jos Bergen

 

Jeg går en mil eller så til, og kommer til slutt til busskuret hvor sekken min står. I regntrekket ligger hjemmeplukkete epler fra hagen til onkel og tante på Vikeså. Jeg finner en teltplass på ei mark ved elva, og  snart ligger jeg i soveposen og leser og spiser epler.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s