Dag 110: Venabygd Fjellhotell – Ringebu

Gudbrandsdalen

26. september

Antall km: 21

Antall km totalt: 1994

Etter frokosten pakker vi og sier farvel til Cecilie og Christoph. Cecilie har vasket den gule jakken min og regnbuksa, og de har blitt så rene at de ser helt nye ut! Det hadde jeg aldri trodd; de var rett og slett gravskitne da jeg leverte dem til henne i går.

Vi kjører opp til Venabygd Fjellhotell og tilpasser kjerra litt mer, og så sier jeg farvel til mor og far og så er jeg på egenhånd igjen.

DSC_0255

Jeg ringer til Bård, som nå er hjemme i Trondheim igjen. Han gikk fra Nordkapp til Lindesnes på 59 dager og 10 timer! «Jeg vil ikke akkurat si at turen var en drømmetur,» sier han, «til det var det for mye slit og dårlig vær. Men det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg har hatt mange fantastiske opplevelser og møtt mange fantastiske mennesker, og det var en enorm mestringsfølelse å nå Lindesnes. Den følelsen kommer jeg til å ta med meg videre.» Så snakker vi litt om noe som begge har tenkt på, og det er at på turen treffer vi en strøm av mennesker. For noen dager er disse menneskene som gamle bekjente, men så går vi videre, og sannsynligvis ser vi dem aldri igjen. Det er litt synd. Men samtidig er det også mennesker som vi trolig kommer til å holde kontakten med, og som vi kanskje kommer til å møte igjen.

Ned fra Venabygdfjellet går det bratt og langt nedoverbakke. Jeg må holde litt igjen på kjerra så den ikke tar meg i hælene, men det går greit. Kanskje kan jeg justere den litt før jeg går videre i morgen.

Nesten nede fra fjellet ser jeg ut over Gudbrandsdalen. Og her er det flott! Jeg går ikke helt ned i dalen, men holder meg på en vei som Cecilie anbefalte, og og som går parallelt med E6, litt oppe i dalsida. Her går jeg forbi gårder og hus med en helt fantastisk beliggenhet. Jeg kikker inn i hagene og drømmer meg litt bort.

DSC_0285

Dette huset kunne jeg tenkt meg!

DSC_0289

Og dette,

DSC_0293

og dette

DSC_0298

og dette!

DSC_0305

Samtidig er det også noen hus som jeg forundrer meg over: tenk å ha en slik tomt, med så flott utsikt, og så sette opp et gørr kjedelig typehus.

Når jeg kommer til Ringebu, begynner jeg å se meg om etter overnatting. På kartet har jeg sett at det er markert for campingplass litt oppi lia, og nå ser jeg også et skilt med en seng. Jeg går opp en bratt bakke, men der hvor jeg trodde det skulle være en campingplass er det nå folkehøyskole i stedet.

Vel, vel, jeg får gå litt til, teltet mitt kan jeg slå opp stort sett over det meste. Men så viser det seg at det ikke er så lett likevel. Enten føler jeg at jeg er for nære hus eller innmark, eller så er det stupbratt, eller så er det for langt fra rennende vann. Men til slutt finner jeg et brukbart sted. Da har jeg kommet fram til Ringebu stavkirke, og litt opp for stavkirka går det en sti og langs stien renner en liten foss, og her slår jeg opp teltet. Da blir det kirkebesøk i morgen tidlig!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s