Dag 120: Nesbyen – Haglebu

Løvsamleren

5. oktober

Antall km: 25

Antall km totalt: 2213

Fra hotellromvinduet ser jeg ned på bossbilen som er ute på sin ukentlige runde. Men så legger jeg merke til at den samler løv i stedet for boss. To menn i gule refleksdresser koster opp store mengder løv som de tømmer i løvbilen akkurat som om de skulle tømme boss i bossbilen. Lønnen på andre siden av gaten er fremdeles rød-gul, men nå begynner den å bli ganske glissen i bladverket. Som en person som holder på å bli skallet. Mens jeg ser på den, faller det ene bladet etter det andre til bakken. Det ser ut til å skje uten et eneste vindpust. Jeg lurer på hvorfor mennene samler inn løvet allerede nå, i stedet for å vente til trærne har blitt helt bare. Kanskje de har så mange trær her at de må gjøre det flere ganger, for at ikke avløpene skal tette seg til? Jeg kan ikke huske å ha sett en slik løvsamlebil i Rogaland. Fordi jeg ikke har lagt merke til den? Eller fordi vi ikke har så mange trær der hjemme? Rogalendinger er mer praktiske enn estetiske, så jeg har en mistanke om at hvis løvfellingen hadde vært et tilbakevendende problem hos oss, så hadde vi fjernet trærne og kvittet oss med problemet en gang for alle.

∗∗∗

De første kilometerne i dag går på sykkelsti. Men så kommer jeg ut på E7, og her er det trafikkert. Selv om landskapet er storslagent, med Hallingdalselva som renner bred og rolig nedover dalen, og som glitrer i solskinnet, og med de flotte gårdene og de staselige hengebjørkene, som må være godt over ti meter høye, med hvite ranke stammer og gullkroner, så er jeg mest opptatt av bilene. De suser forbi. Men akkurat dette stykket kommer jeg ikke unna.

Faktisk er det en lettelse å ta av E7 og begynne på oppoverbakkene. I hvert fall til å begynne med. Veien svinger seg oppover gjennom granskog og blandingsskog og hogstfelt. Her og der er det gårder og eneboliger, og jo lenger opp jeg kommer, jo flottere blir utsikten. Store hvite sauer ligger late og mette ute på markene.

DSC_0736

Et sted går jeg like forbi en mann som ligger under en bil og mekker. Jeg tror vi blir like overrasket begge to. En bonde er ute og graver med gravemaskinen.

DSC_0741DSC_0745

«Flå kommune» står det på et skilt. Kommunevåpenet deres er virkelig oppsiktsvekkende. Men ikke alle ser ut til å like bjørner like godt som meg; noen har brukt tungen som blink og truffet ganske godt.

DSC_0762

Ut over dagen blir jeg ganske sliten av alle bakkene. Etter som jeg kommer opp i høyden, blir det slutt på gårdene og bolighusene og hyttene overtar. Jeg finner en sidevei hvor jeg kan sette opp teltet litt for meg selv, og så kryper jeg ned i soveposen og spiser havregrøt med jordbærsyltetøy og finner fram lesebrettet. Over grantoppene stiger det opp en stor og rund og gul måne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s