Dag 122: Nore – Vegglifjell

Nore, ca 1167

7. oktober

Antall km: 19

Antall km totalt:2264

Jeg går forbi Nore stavkirke. På skiltet utenfor kirken står det at den regnes for å være fra 1167.

DSC_0877

Tenk at et bygg fra den tiden fremdeles står. Hvor annerledes må det ikke ha vært å bo i Norge for 850 år siden? Dette var høymiddelalder og borgerkrigstid, og pavekirkens glansperiode. Kongsemnene stridet om makten, samtidig som det var maktkamp mellom kirke og kongedømme. Folketallet vokste. Kirken festet grepet. Bøndene måtte betale tiende til kirken, og kirkebygget skulle være vakrere enn noen annen bygning på stedet. Alle kjente bibelhistorien, og kirken med sine utskjæringer skulle både imponere og skremme menigheten til tro og lydighet. Tenk hvis disse veggene kunne fortelle! Slekt skal følge slekters gang; dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse; generasjon etter generasjon i samme kirke, til ingen lenger husket de første som som ble døpt og begravet her, og heller ikke kjente generasjonen som kom etter det og etter det igjen.

DSC_0869

Å gå her langs Norefjorden er som å gå gjennom et levende museum. Bildene nedenfor er fra gårdstunet jeg går gjennom like etter kirken:

DSC_0882DSC_0896DSC_0897

DSC_0887
Veden er stablet med sveitsisk presisjon. 

DSC_0907DSC_0900DSC_0903DSC_0905

Fra Nore svinger jeg opp veien mot Vegglifjellet.

DSC_0936

Det går oppover og oppover den ene svingen etter den andre. En og annen gang kommer en bil forbi, men for det meste har jeg veien for meg selv.

DSC_0920DSC_0943

Derfor føles det ganske rart å komme opp til en hytteby midt oppe på fjellet. Hvor kom all denne sivilisasjonen fra? Plutselig er jeg omgitt av byggefelt med store hytteboliger og dyre biler. De må ha kjørt opp fra Veggli.

Jeg har sett på kartet at det er en campingplass oppe på fjellet, og her har jeg tenkt å overnatte hvis de ikke har stengt for sesongen. Når jeg nærmer meg, ser jeg at det er fullt av biler på parkeringsplassen. Da må de ha åpent fremdeles. Men når jeg kommer enda nærmere, for på plassen er det et stort hvitt partytelt, og utenfor teltet står middelaldrende menn i knebukser og røde bukseseler og tyrolerhatter med digre ølmugger i hendene, og damer med miniskjørt og lange fletteparykker står i kø utenfor festivaldoene. Oh no – oktoberfest! En liten stund lurer jeg på om jeg skal gå forbi, men så går jeg inn i teltet og spør om det er ledig rom. Jeg er den eneste edru og den eneste uten kostyme; med selbuvotter og lue og vindjakke og kjerre er det jeg som skiller meg ut og meg alle stirrer på, men jeg trøster meg med at ingen kjenner meg her og at de sikkert har glemt meg i morgen. «Nei, alt er fullt,» svarer mannen i inngangen. I grunnen like greit, tenker jeg, og så går jeg et stykke til og finner meg en teltplass mellom grantrærne, og om natta ligger jeg og hører på suset fra tretoppene og tenker at dette er mye bedre enn skrik og skrål fra fulle tyrolere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s