Dag 124: Austbygde – Mæl

Tungtvanssabotasjen på Tinnsjøen

9. oktober

Antall km: 19

Antall km totalt: 2308

Jeg fikk bo på Sjøtveit Camping i natt, selv om de egentlig hadde stengt for vinteren. Og siden det egentlig var stengt, fikk jeg halv pris.

Været er like fint i dag som i går og i forgårs. Jeg ser ut av vinduet, og for første gang siden Skibotn har jeg følelsen av å være ved en fjord. Like utenfor hytta er det en molo og en småbåtbrygge. Ei and svømmer omkring i havnebassenget. Dette kunne nesten vært hjemme i Gandsfjorden, det eneste som mangler er sjølufta. Og tangen og taren. Og alt det spennende man kan finne i fjæra; sjøstjerner og maneter og skjell og små krabber. Etter at jeg flyttet ned til sjøen, har jeg blitt glad i saltvann. Det kjenner jeg at jeg savner nå.

Jeg tar meg god tid med frokosten, skriver en blogg og leser litt. Så pakker jeg sekken og bærer den ut i kjerra, rydder hytta og begynner å gå.

Gårdene og husene i dag er nesten like flotte som i går. Ikke alle, så klart, også her er det noen store moderne og kjedelige hus som kunne stått hvor som helst i landet, men når jeg ser bort fra dem, er det mye spennende å se. Epletrærne bugner av røde epler. I en hage har en gammel dame klatret opp på en gardintrapp for å hente dem ned. Hun ser ganske sprek ut. Sikkert fordi hun spiser så mye hjemmeprodusert mat. Jeg ser for meg at hun sylter og safter og at hun har sin egen grønnsakshage på baksiden av huset hvor hun dyrker gulrøtter og poteter, og så lager hun sikkert brødet sitt selv og alle middagene fra bunnen av.

Langs vannet ligger små naust med små båter.

DSC_1069

På en vegg er det fullt av fiskekroker satt fast på ei fjøl. Et av båthusene har et bittelite koøye som eneste vindu. Det ser ganske fint ut. Jeg går også forbi et hus med ganske rare vindu, men det tar litt tid før jeg oppdager at det er noe feil ved dem.

DSC_1061

Vanja ringer. Han har bare en liten uke igjen til Lindesnes. Nå er han ganske ensom og sliten, og vi blir enige om å ringe hverandre hver dag de siste dagene. Jeg tenker på hvor ensom og sliten jeg har vært av og til i løpet av turen. Men jeg er i hjemlandet mitt, og mor og far har kommet til unnsetning når jeg har trengt dem. Og så har jeg hatt besøk av tante Ingbjørg og onkel Johan. Og så er det så mange som ringer hele tiden. Og i Rjukan treffer jeg tante Kristine og onkel Sigfred, og så kommer Katrine og går med meg noen dager. Og dessuten så fant jeg jo Petrus på veien. Hvor mye vanskeligere må det ikke være for Vanja; i et fremmed land langt hjemmefra hvor alle snakker et språk han ikke forstår. Dessuten er han 24. Jeg er 45. Det skjer ganske mye på tjue år; man får seg noen ufrivillige kalddusjer og herdes enten man vil eller ei.

I halv-fire-tiden kommer jeg fram til campingplassen på Mæl. Her har jeg bestilt hytte. Jeg kjører varmen opp på full styrke og legger meg på senga en liten time og ser på TV. Så rusler jeg bort til to svære ferjer som ligger til kai noen hundre meter fra campingplassen. På skiltet foran «Ammonia» står det: «Rjukanbanen med togmateriell, banestrekning, bygninger og ferger er fredet av Riksantikvaren. (…) Rjukanbanen er regnet som et unikt, intakt kulturminne fra den kraftkrevende industriens fødsel, den andre industrielle revolusjon. I perioden 1909-91 var transportåren et sentralt ledd i Norsk Hydros produksjon ved Rjukan Fabrikker for frakt av råvarer, halvfabrikata og kunstgjødsel, ut til verdensmarkedet. Passasjerbefordring var også et konsesjonskrav. (…) D/F Ammonia (1929) er en av svært få gjenværende dampdrevne ferger i verden. Hun var i full drift fram til 1970-tallet og gikk som reserveferge for Storegut helt fram til 1991. Innredningene i D/F Ammonia regnes som interiørmessige mesterverk. M/F Storegut (1956) er Nordens største innlandsfartøy. Den var i drift helt fram til nedlegging i 1991.»

DSC_1071DSC_1072DSC_1074

Men det fantes også en annen dampdrevet jernbaneferge på Tinnsjøen; D/F Hydro. Denne ligger nå på 430 meters dyp, hvor den den 20. februar 1944 ble senket i den siste av tungtvannsaksjonene:

Etter operasjon Gunnerside og bombingen av Vemork besluttet tyskerne å stanse videre produksjon av tungtvann i Norge. Anlegget og tungtvannsbeholdningen skulle føres til Tyskland over Tinnsjø med D/F Hydro. Men norske sabotører klarte å plassere en tidsinnstilt sprengladning ombord, og fergen ble senket under overfarten av Tinnsjøen. Av 47 personer i båten omkom 14 nordmenn og fire tyske soldater.

Det er satt opp et minnesmerke hvor de overlevende kom seg i land, men dette er ute ved Rudsgrend ca 15 kilometer fra campingplassen i retning Notodden, og det blir for langt å gå. Men i morgen skal jeg til Rjukan, og der tar jeg to hviledager. Da skal jeg gå på museum og sette meg mer inn i historien om tungtvannsaksjonene.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/DF_%C2%ABHydro%C2%BB

https://snl.no/tungtvannsaksjonen

 

 

 

One Comment Add yours

  1. Olav Haukaas sier:

    Hei!
    Eg er han bunadskledde karen i bil som du møtte i Haukaasbygde.Takk for komplimentet du gav meg. Du skal få skryt av meg for ein kjempefin blogg. Du skriv levande og interessant. Du er tydlegvis historisk interessert også. Fine bilder frå vårt fantastiske land krydrar du og bloggen din med.Eg er imponert. Koseleg å snakke med deg. Du er ei sprek og tøff jente.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s