Dag 125: Mæl – Rjukan

Såheim kraftstasjon

10. oktober

Antall km: 13

Antall km totalt: 2321

Beina skal ha godt av noen hviledager. Jeg stabber meg ut av senga som en 90-åring. Leggene er stive; og tærne, anklene og høyre akilles. Dessuten har jeg vondt i ryggen. For noen dager siden, da jeg pakket sammen teltet oppe på Haglbu, låste den seg. Jeg stod bøyd forover i akkurat en slik stilling som fysioterapeutene fraråder og stappet teltet ned i teltposen da musklene plutselig slo krøll på seg. Au, au, au, tenkte jeg og forsøkte forsiktig å rette meg opp igjen. Det klarte jeg til en viss grad, men resten av dagen gikk jeg i 160 graders vinkel. Siden da har muskulaturen sakte løsnet opp, men om morgenene er jeg fremdeles støl. Heldigvis går kroppen seg til i løpet av dagen.

Jeg finner fram klærne. Oi, oi, oi, de skal ha godt av en vask når jeg kommer til Rjukan. Nå lukter de ikke bra!

Ut av Mæl går jeg gjennom et byggefelt. Noen av husene er små 50-tallshus kledd med eternittplater. Det er som å få et backlash til barndommen. Lyckliga gatan. I nesten alle hagene er det epletrær. Det er litt som om de lener seg over gjerdene for å tilby meg en smak.

DSC_1075DSC_1076

På ei mark går en dølahest. Når jeg smatter på den kommer den bort til meg for kos.

DSC_1084DSC_1089

Nå mangler jeg bare et bilde av en fjording, så har jeg fått med meg alle de norske hesterasene.

Etter noen timer er jeg i Rjukan. Dette er et av de stedene jeg har gledet meg spesielt til å besøke, både på grunn av tungtvannsaksjonene og på grunn av arkitekturen og oppføringen på UNESCOs Verdensarvliste.

I 2015 ble nemlig Rjukan, sammen med Notodden, oppført på UNESCOs Verdensarvliste for Verdensarv med fremragende universell verdi. Dette står i begrunnelsen: «Rjukan-Notodden industriarv: Rjukan og Notodden var åsted for Norsk Hydros pionervirksomhet i norsk og internasjonal sammenheng innen utvikling av den elektrokjemiske industrien. Som verdensarv kan regionen fortelle om industrieventyret der vannet blir gjort om til elektrisk kraft, og der kunstgjødsel ble produsert for en voksende befolkning i verden.»

DSC_1101DSC_1107

Heldigvis har jeg to hele dager på meg til å utforske området. For nå trenger jeg en TV-kveld. Jeg har gått så mange mil de siste ukene og opplevd så mye, og nå kjenner jeg meg utladet.

Men når det begynner å skumre og jeg ser ut av vinduet, kan jeg ikke sitte inne lenger: Rett over elva står Såheim kraftstasjon opplyst av lyskastere. Den ser ut som et slott. Skyene henger tungt ned langs fjellsidene. Asfaltet er våt etter regnet, men nå er det oppholdsvær. Jeg må ut og fotografere.

DSC_1163DSC_1118DSC_1124DSC_1139

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s