Dag 6: Porsangerfjorden – Alta

Hvor jeg reddes fra å drive til havs og sykler over Sennalandet.

Antall mil: 13,7

Antall mil totalt: 67,1

13. juni

I søvne hører jeg en Harley Davidson komme kjørende over steinstranda. Harley. Kjørende over stranda. Noe er feil, dette hører ikke hjemme her! Med ett er jeg bråvåken. Jeg setter meg opp i soveposen og drar ned glidelåsen i teltdøra. Like utenfor står en sjøulk med ATV: “Jeg bor i hytta der borte,” sier han. “Jeg kunne ikke legge meg til å sove når jeg så hvor du hadde slått opp teltet ditt. Jeg er redd sjøen kommer og tar deg.” Jeg kikker meg rundt – stranda fra i går er nesten borte. I stedet er jeg omgitt av hav. “Tidevannsforskjellene her oppe er mye større enn dere søringer er vant med. Av og til opp mot to meter. Hvis du ikke flytter deg, er jeg redd du kommer til å drive til havs.” Redningsmannen min heter Svein. Han inviterer meg hjem på te og småkaker, men dessverre må jeg stå over for klokka er godt over midnatt og jeg har en lang dag foran meg i morgen. “Men tusen, tusen takk for at du sa ifra! Kanskje neste gang.”

Jeg flytter teltet og alt pikkpakket mitt opp på en gresslette, og har akkurat sovnet når jeg våkner av at jeg befinner meg i en badstue. Klokka er ikke mer enn halv seks, men sola står allerede høyt på himmelen. Det er umulig å sove videre, så jeg kan likså godt kan pakke sammen og begynne dagen.

Etter et par timer kommer jeg til Olderfjorden og krysset til Nordkapp. Her kom jeg ned for to år siden, da jeg gikk Nordkapp-Lindesnes. Det føles rart å være tilbake igjen. Alt er likt seg. I bakkene opp mot Hatterfjellet må jeg stadig minne Petrus på at akkurat her gikk jeg for to år siden. Der slo jeg opp teltet, der var jeg innom rasteplassen og der møtte jeg samen som mente jeg kom til å gi opp lenge før Lindesnes. Til slutt blir det for mye selv for den tålmodige lille hunden min: “Anne, nå er jeg lei av å høre om gamle dager. Kan du snakke om noe annet?”

Vi skal over Sennalandet. “Veien er stengt over Sennalandet,” sier de stadig i værmeldingen. Fjellovergangen er beryktet for dårlig vær og vanskelige kjøreforhold, men i dag kunne jeg ikke vært heldigere. Skyfri himmel og knapt et vindpust. Jeg tråkker og tråkker. I de bratteste bakkene går jeg av sykkelen, men overraskende sjelden. Humøret har steget betraktelig siden Ifjordfjellet. Var det virkelig bare et par dager siden? Det er nesten som om jeg har glemt det. Dessuten er asfalten blitt bedre etter at jeg kom inn på E6-en. Aldri hadde jeg trodd at veidekket skulle ha så mye å si for framdriften.

Jeg kjenner meg igjen nesten rundt hver sving, men tenker at det må ha vært en storbrann her siden sist. Trærne er bare svarte stubber. Men så ser det ikke helt ut som brannfelt heller. Stammene er kullsorte, og alle kvister og greiner er borte. Jeg tror det må være bjørkemåleren som har vært på ferde. Den grønne larven er en landeplage i de nordligste fylkene våre og legger store skoger øde. Ikke bare dreper den bjørketrærne, den forstyrrer også vegetasjonen og dyrelivet. Når bladverket er borte, slipper sollyset ned i bakken og gresset fortrenger lyngen. Alt henger sammen med alt. Jeg er lurer på om bjørkemåleren alltid har herjet slik som nå, eller om ødeleggelsene skyldes menneskeskapte klimaforandringer.

385 meter over havet er jeg oppe på toppen. Tregrensa er passert for lengst og det føles som om jeg er langt oppe på høyfjellet. Her oppe har snøen nettopp gått.

Nå ruller jeg ned alle høydemeterne jeg brukte så mye av dagen på å klatre opp. I løpet av ti minutter går vårvinteren over i sommer. Trærne blir høyere og skogene frodigere enn noen gang tidligere på turen. De første furuene dukker opp, i starten bare mørkegrønne flekker mellom alt det lysegrønne, så flere og flere. Når jeg nærmer meg Alta, føles det som om jeg kommer ned i en grønn oase. På sykkelstien kjører en mann på gressklippertraktor i stor hastighet. Jammen tror jeg ikke at jeg så ham her for to år siden også.

Mor har bestilt hytte på Solvang camping. Jeg skynder meg inn og får akkurat med meg Karsten Warholm løpe inn til ny europarekord på Bislett.

Leave a Reply