Dag 8: Talvik – Sekkemo

on

Hvor jeg møter både finnmarkinger og rogalendinger.

Antall mil: 8,7

Antall mil totalt: 81,3

15. juni

Talvik

“Hva synes du? Nå snakker de om å bygge vindmøller i hele Langfjorden. Og Kvænangen. De fineste områdene vi har.” Jeg sitter på den lokale kafeen i Langfjordbotn, midt i mitt andre stykke med gulrotkake. På bordet ved siden av diskuteres fiskeripolitikk og vindmøller og fylkessammenslåing. “Og nå skal vi bli tvangsgiftet i tillegg.” Kafeverten melder seg inn i diskusjonen: “Jeg kaller det diktatur. Ingen har spurt oss om vi vil gå sammen med Troms. 87% av Finnmarks befolkning er imot. Men hva er vitsen med en folkeavstemning når ingen hører på oss?” Randi Karstrøm rister på hodet. Hun er leder i For Finnmark – Vi som vil ha Finnmark fylke som egen region.”Ja, du må gjerne sitere meg i avisen.” Odd Hansen melder seg på: “Meg også.” Han er fisker og like engasjert som Randi: “En ting er avstandene. Minst like viktig er at vi har forskjellig mentalitet. Tromsø by har flere innbyggere enn hele Finnmark til sammen. Vi i Finnmark har en særegen historie og natur. Identiteten som finnmarkinger er sterk. Vi vil ikke slås sammen med tvang!”

Odd Hansen og kona Jorunn Hansen

Et par kilometer senere sykler jeg over fylkesgrensa til Troms. Hvis det går som Stortinget har bestemt, er den borte i 2020. Randi og Odd håper på omkamp.

Alteidet, like over grensa til Troms. Samme motiv som for to år siden, men hva er dette egentlig? En fiskepir?

Også i dag må jeg over et lite fjell, Baddereidet. På toppen stopper jeg ved ruinene etter Veiskaret fangeleir, opprettet i august 1942. Her ble norske krigsfanger brukt som arbeidskraft for tyskerne, og bygget blant annet snøskjermer så veien kunne holdes åpen om vinteren. “Arbeidet ble drevet i regi av organisasjon Todt,” står det på informasjonstavlen. Organisasjon Død. Det er umulig å forestille seg lidelsene her oppe. Skyggene begynner å bli lange og fjellet er et sånt fjell som du får lyst til å snøre på deg lette fjellsko og løpe innover viddene på – lyng og tørre stier og runde fine topper.

Jeg sykler ned mot Sekkemo, og akkurat når jeg har begynt å se meg om etter teltplass, kjører en bobil sakte opp på siden av meg: “Har du syklet langt?” “Ja, jeg begynte fra Grense Jakobselv for en uke siden.” “Det gjorde vi også, for fem år siden! Vi syklet hjem til Klepp.” Ekteparet i bobilen heter Randi og Torstein Kjøllesdal. I år kjører de samme rute. “Vi valgte kystveien; ut til Tromsø og over til Kvaløya og Senja og Lofoten. Været var strålende på hele turen! Først i Trondheim fikk vi antydning til litt regn.” Randi gir meg en pose smågodt med på veien, og like etterpå finner jeg en flat liten gresslette i sjøkanten som passer perfekt for et telt.

En time senere ligger jeg i soveposen og leser. Petrus har krøllet seg sammen nede ved føttene. Han snorker litt, men ikke mer enn at det er koselig.

Midnattssol, Sekkemo

One Comment Add yours

  1. John says:

    <3

Leave a Reply