Dag 10: Lyngseidet – Kvaløya

on

Hvor Petrus og jeg kommer oss helskinnet gjennom Tromsø.

Antall mil: 11

Antall mil totalt: 102

17. juni

“Jeg er nok helst en villmarkens sønn, jeg,” sier Petrus. “Ikke så mye byhund.” Vi sitter i teltet og ser utover fjorden og fjellene. Begge er enige om at vi glade vi er ute av Tromsø.

12 timer tidligere: Vi er de eneste gjestene i frokostsalen og blir oppvartet etter alle kunstens regler. Stuepiken skjenker kaffe og juice og serverer toast med speilegg og bacon. Både Petrus og jeg har opparbeidet oss en enorm appetitt etter all syklingen, og fortsetter med skive med bringebærsyltetøy, skive med italiensk salat og skive med blåbærsyltetøy. Etterpå tar vi oss et par kjeks.

“Nei, nå må vi komme oss av gårde. Vi har en lang dag foran oss.” Jeg pakker Petrus i bagen og får på meg sykkeltøyet. Etter en omgang i vaskemaskinen lukter det riktig så godt. Været er strålende, omgivelsene nasjonalromantiske. Gårder og hus ligger spredt langs veien. Husene er små, låvene små, til og med traktorene er små, akkurat som jeg husker dem fra barndommen.

Ved Svensby går ferja over til Breivikeidet. Overfarten for syklister er gratis. Idyllen fortsetter et stykke til, men så er det stopp – jeg må ut på E6-en. Er det meningen at jeg skal sykle her? Biler og bobiler og busser og lastebiler og sykebiler suser forbi, veiskulderen er smal og asfaltkanten bratt. Noen ganger blir jeg presset ut til siden, det er skikkelig ubehagelig, særlig siden jeg har kjerra bak og er redd den skal skli ut i grøfta. Jeg tråkker på alt jeg kan for å bli fortest mulig ferdig med strekket. Dette er helt klart det farligste jeg har gjort på turen så langt, og jeg er veldig lettet når jeg ser et brunt sykkelskilt med pil til Tromsø. Nå kommer jeg inn på en bygdevei som snor seg ned mot sjøen. Og for et sted! Her er landsteder og praktfulle gårder. Noe gammelt, noe nytt. På en mark setter de kål. Skolebussen stopper og fire-fem unger hopper ut. Et par dager til, så har de sommerferie. Jeg nærmer meg byen og husene blir tettere. På den fineste standtomta bygges en ny fuglekasseby.

Plutselig er jeg ved Ishavskatedralen og bybroa. Rundt meg vrimler det med turister, og jeg blir oppmerksom på at det er meg de tar bilde av. Det er skikkelig ubehagelig, nesten som å være skjeggete dame på sirkus, men når jeg tenker meg om, så ser jeg nok ganske rar ut: På hjelmen har jeg et stort gult regntrekk. Opprinnelig hadde jeg bare tenkt å bruke det når det regnet, men det synes så godt i trafikken at det har blitt værende. Under hjelmen har jeg en skyggecaps, og til sammen likner capsen og regntrekket ganske mye på en rastafarilue. I ansiktet har jeg rikelig med solkrem, siden jeg blir så lett solbrent. Den solkremen jeg har funnet ut virker best, er helt hvit. Så har jeg en grå vindjakke, refleksvest og sykkelshorts. Sykkelen min ser ganske normal ut, men kjerra er nok litt uvanlig.

Jeg leier sykkelen over broa. Mennesker i alle retninger, joggere, rullestoler, rulatorer, sykler, hunder, biler i alle retninger – man kan bli hodegal av mindre. Her tør jeg i hvert fall ikke sykle. Ikke tør jeg sette fra meg sykkelen heller, og gå inn å spise et sted, i tilfelle noe skulle bli stjålet. Nei, nå gjelder det å komme seg fortest mulig gjennom byen. Jeg spør meg for og bruker Google maps, og er veldig lettet når jeg når den andre bybroa, bort fra Tromsøya og over til Kvaløya.

Jeg sykler noen timer til, over et nytt lite fjell og ned på andre siden. Nå er jeg kommet til Nordfjorden. Jeg ser meg rundt; nede ved stranda, skjult fra veien av bjørkekratt og bregner, ligger en flat og fin gresslette og bare venter på et telt.

“Men du Petrus, vi ga ikke Tromsø en særlig sjanse, heller da. Bare hastet gjennom. Hvis vi hadde hatt tid, kunne vi gått på Polarmuseet, eller tatt Fjellheisen til Fjellstua, og skuet utover byen. Dessuten kunne vi gått på restaurant. Spist pizza for eksempel, det liker vi jo veldig godt begge to.” “Å, nå fikk jeg veldig lyst på pizza.” “Vet du hva, nå foreslår jeg at vi holder øynene åpne for pizzarestauranter begge to. Kanskje de har en på Senja?”

Leave a Reply