Dag 22: Mosvik – Viggja

on

Hvor jeg får besøk.

Antall mil: 12

Antall mil totalt: 226,5

29. juli

“Hallo, hallo!” Den stemmen kjenner jeg igjen. Bilen imot blinker inn til kanten og ruller ned vinduet. Ut stikker hodet til onkel Johan! På passasjersiden sitter tante Ingbjørg. “Vi har med sjokolade til deg! Favoritten din!” Jeg visste de var på kjøretur oppover kysten, men hadde aldri trodd de var kommet så langt allerede. “Hvordan går det med deg?”

Akkurat nå går det bedre. Det har nesten stoppet å regne. Det er bare en liten mil igjen til campingplassen. Jeg har fått besøk. Men tidligere i dag gikk det ikke så bra: “Jeg har vært så trøtt! I hele dag har det regnet konstant. Hva galt har jeg gjort imot Trøndelag? Det virker som hele fylket gjør alt det kan for å ta knekken på meg. For to år siden var det myrene som sugde kreftene ut av meg. De og den ugjennomtrengelige skogen. Nå er det været. Jeg er sikker på at det har blitt satt ny nedbørdsrekord i dag. Bittesmå dråper tett i tett kombinert med motvind og oppoverbakker.” Det gjør godt å få det ut. “Tror dere ikke jeg måtte over et fjell i dag også. Granskogen var så tett at jeg ikke så annet enn trær og sauer.” Dommen over Midt-Norge er ikke nådig. Jeg glemmer at jeg faktsisk har syklet forbi noen helt eksepsjonelle gårder, nesten som gods å regne. Lange smale trønderlån, med stående panel og smårutete vinduer. På størrelse med hotell. Blodbøk og sypresser i parken omkring. Svære røde låver, bølgende marker. Frodige, velstelte hager. Det er bare det at jeg har vært altfor våt og kald til å fryde meg over dem.

Onkel Johan overtar fotoapparatet for å ta bilder når jeg sykler, og så får jeg eskorte til campingplassen. Jeg trør på litt ekstra for syns skyld.

“Jammen skal jeg si dekkene har blitt slitt.” Vi er framme ved hytta, og onkel studerer kjerra. “Så har den rullet over 200 mil også da.” Heldigvis har jeg splitter nytt reservehjul. Når far kommer opp, kan han skifte ut et av de gamle. Og så kan vi bytte underveis.

Onkel og tante har bestilt rom på hotell. I morgen vil de ut til Hitra, og hvis det passer seg slik, så treffes vi igjen utpå dagen.

Knapt noe er bedre enn å svinge ned til campingplassen etter en lang og våt dag på sykkelen.

Jeg dusjer. Vasker klær. Spiser. Skriver dagbok. Petrus ligger i overkøya og leser Donald. Vi har fått det godt og varmt. Skrudd på taklampa. Ute begynner det å bli mørkt, nesten høstlig. Troms og Finnmark hadde ti centimeter snø i dag. Godt vi ikke er der.

Leave a Reply