Dag 24: Valsøya camping – Molde

on

Hvor det fortsetter å regne, og mor og far endelig kommer på besøk.

Antall mil: 10

Antall mil totalt: 244,5

1. juli

Jeg stiger ned i en tidsmaskin. En smal trapp inn under bildekket, merket “Salong”, og jeg går over terskelen til 1972. Respatexbord, stoler med plastrekk i rødt og blått. Er vi under havet nå? Her er i alle fall ingen vindu, og lavt under taket. I kiosken kan man kjøpe svele og vafler, eller smørbrød og “wraps” for den som vil ha det mer moderne. Ferjemannen har konduktørveske over skulderen og kortautomat i hånda: “Oi, oi, oi, så våt du er. Har du syklet langt i dette været?”

Det er typisk at akkurat den sommeren jeg sykler Norge på langs, er tidenes dårligste. “Mens Sør-Europa sliter med hetebølge, vil det komme uvanlig lave temperaturer over hele Skandinavia første uken av juli.” Nedbørsprognosen for i dag er 27 mm. Jeg går inn på ferjetoalettet og skifter det verste. Tørr ulltrøye innerst. Deretter den tynneste regnjakken, og så den våte sykkeljakken utenpå den igjen. Nye sokker ned i plastposene, sykkelsko og kalosjer. Sykkelbuksa og regnbuksa får være som det er. Den tykke regnjakken og hanskene stapper jeg ned i en plastpose og tar med inn i salongen. Gjennombløtt alt i hop. Mennene i motorsykkeldresser borte ved redningsvestene ser ikke så mye bedre ut. Luftfuktigheten her nede må snart være 100%.

Overfarten går altfor fort, jeg har såvidt fått spist ferdig svelen når vi legger til kai ved Kanestraum. Opp i regnet og på med de våte hanskene og den tykke regnjakken, trille sykkelen i land og klikke skoene i pedalene. Sykle i ti minutt til jeg har fått tilbake varmen, stoppe, av med et lag jakke og sykle videre.

Nordmøre: Lave skyer over fjellene, grønne bølgende marker, små bygder langs fjordene. Naust og fiskebåter og fritidsbåter. Oppdrettsmærer. Store gårder, men ikke like storslagne som i Trøndelag. Gress på taket på de vakreste, og forseggjorte utskjæringer over inngangspartiet.

“Hvor er du, Anne?” Det er mor i telefonen. “Cirka tre mil fra Molde. Og dere?” “Ni mil, pluss en ferje. Men det kan ta litt tid, for vi må lade bilen.” Mor og far kommer opp på besøk. Det kunne ikke passet bedre. Akkurat nå trenger jeg både trøst og motivasjon. Det dårlige været ser ikke ut til å ha noen ende.

Vi har bestilt overnatting på folkehøyskole. Jeg kommer fram først, og får nøkkel til værelsene. To senger på et lite rom. To pulter inntil hverandre, hvert sitt klesskap og en vask. Tenk å være elev her. Jeg skal klare seks uker på sykkel, også i regnvær. Men å dele åtte kvadrat med en annen person – det hadde jeg ikke holdt ut lenge.

Mor og far kommer en time etter meg. Gjensynsgleden er så stor at man skulle tro vi ikke hadde sett hverandre på et år. Først spiser vi kyllingsuppe. Så legger mor sengetøy på sengen min. Hun har jobbet på hotell i sin ungdom og demonstrerer en profesjonell metode hvor hele prosedyren fram til ferdig oppredd seng tar under ett minutt. Både Petrus og jeg er mektig imponerte.

Leave a Reply