Dag 26: Ørsta – Jølster

on

Hvor vi besøker Ivar Aasen-tunet og jeg går tom for energi.

Antall mil: 9

Antall mil totalt: 266,5

3. juli

“Dette er de originale håndskrevne notatene til Ivar Aasen.” Hele familien bøyer seg fram mot glassmonteren. Inni ligger små ark, fylt til randen av miniatyrskrift, de sirligste, vakreste bokstavene du kan tenke deg. “Han ble nok oppfattet som en original, der han reiste rundt i de norske bygdene for å finne det norske språket. Han spurte aldri direkte: “Hvordan vil du si sånn og sånn?” Det ville aldri fungert – å svare en fremmed på dialekt ble nemlig oppfattet som svært uhøflig. Ingen ville ha gjort det, selv om han ba om det.” Den unge guiden gjør en kunstpause: “I stedet satte han seg ned og lyttet til samtaler. Hvordan snakket bønder og husmannsfolk seg imellom? Og så noterte han, samlet inn og systematiserte, og skapte det han kalte landsmål, grunnlaget for vårt moderne nynorske skriftspråk.”

Vi er på Ivar Aasen-tunet. Her er fem bygninger fra fire hundreår. I likhet med på Alstadhaug synes jeg også her at nytt og gammelt går godt sammen. “Men så er jo hovedbygningen tegnet av Sverre Fehn, da,” sier Petrus. “Da må det jo bli bra.”

“Se Anne, der er listen hans over “Medbragte sager, 1842″. Den minner jo mistenkelig om pakkelisten din.” Den lille tøyhunden min leser opp: “Strømper 5p. Buxer 3. Skjorter 4. Men bare 1 underbuxe!”

Jeg kunne blitt her i timesvis, men mor peker på klokka: Snart elleve, på tide å komme seg ut i regnværet og begynne å sykle.

Jeg har stålsatt meg for en ny dag med 22 mm nedbør. Den begynner ganske bra med bygevær og lange perioder med opphold. Ny milepæl: fylkesgrensa til Sogn og Fjordane. Jeg merker meg at både Eid og naboen Gloppen har en fjording til kommunevåpen, det er litt morsomt, jeg lurer på hvem som var først. I elvene står laksefiskere med lange stenger og grønne kamuflasjeklær. Ved Sandane sykler jeg forbi frukttrær på lange rekker i de bratte bakkene.

Så må jeg over et fjell. Igjen. Det begynner å regne og blåse motvind og jeg har gått tom for sjokolade. Enda er det fem mil til hytta. Jeg ringer til mor og far: “Vi er i Jølster og lader bilen. Når du kommer hit, er det bare fire mil til hytta. Kanskje du kan gå innom Thon-hotellet her og skifte klær før du sykler videre?” Jeg ser for meg at jeg kommer inn i resepsjonen, klissvåt: “Kan jeg få låne toalettet og skifte til tørt?” Scenen er rett og slett for bedrøvelig. “Mor, jeg klarer ikke mer. Kan dere høre om det er noe ledig på hotellet?”

Heldigvis, det er det. Mor og far får ordnet rom til oss og avbestilt hytta i Førde. Jeg vet ikke om jeg er mest sulten eller kald når jeg kommer fram, men det første jeg gjør er i alle fall å legge meg strekk ut på senga og spise en halv pizza. Så går jeg i dusjen.

FAKTABOKS, IVAR AASEN:

  • Ivar Andreas Aasen var språkforsker, språkgrunnlegger og dikter.
  • Født på Ørsta i 1813, død i Kristiania 1896
  • Ble tidlig foreldreløs: Moren døde da han var tre, faren da han var 13. Etter dette ble han tatt hånd om av eldre søsken.
  • Skolegang var det smått med, omtrent ti dager i året noen få år.
  • Stod fremst i rekken av konfirmanter. Ved siden av navnet hans er det tegnet inn et slags smilefjes. Han må allerede da skilt seg ut som lynende intelligent.
  • I arbeidet for å samle inn prøver på talemål, var Aasen innom halvparten av landets kommuner. Men han kom aldri lenger nord enn Tromsø, og la mindre vekt på dialektene i byene.
  • Har også skrevet dikt. Mest kjent er “Millom bakkar og berg” (som egentlig heter “Nordmannen”)

Kilder:

Nettsiden til Ivar Aasen-tunet.

Store norske leksikon

Guiden på Ivar Aasen-tunet

Leave a Reply