Dag 27: Jølster – Sognefjorden

Hvor været endelig blir bra igjen, og Norge viser seg fra sitt aller norskeste.

Antall mil: 13

Antall mil totalt: 279,5

4. juli

Det slutter å regne. Budskapet annonseres i form av en due med oljeblad i nebbet. Regnbue på andre siden av vannet. Veien tørker opp, og ved Astruptunet trenger jeg ikke lenger plastposer i skoene.

Kunstnerhjemmet ligger i en bratt skråning like over veien. Vi går opp til de hundre år gamle husene, løen og atelieret. Store trær, ormegress, gamle stauder. Rabarbra og bærbusker. Heklete gardiner og pelargonia i vinduene. Det er nesten som å gå inn i et maleri.

Nikolai Astrup (1880-1928): Regnet som en av Norges største malere.

“Ut av skyggen”: Jente i rød kjole og hvitt skaut, binder krans av bekkeblom. Blomstrende epletre. Gårder og Jølstravatnet i bakgrunnen.

“Rabarbra i Sandalstrand”: sterke, lysende farger. Detaljrikdom, runde fjell med snø på toppene. Grønt-i-grønt-i-grønt. Solskinn. Har det nettopp vært regn?

“Gåsen”: De samme store rabarbrabuskene, de samme grå husene. Den samme jenta? Hvit gås i forgrunnen. Klærne på tørkesnoren. Organisk, ornamentalt, nesten naivt. Er det sommernatt? Jeg har lyst å være i det bildet.


Vestlandet i sol er noe helt annet enn Vestlandet i regn. I dag gleder jeg meg over alt det grønne. Revebjellene i veikanten, naustene langs vannet, den smale, svingete veien og husene og hagene og gårdene. På en mark går to fjordinger og et føll. Jeg stopper sykkelen. Det lille føllet kommer helt bort til Petrus og dytter forsiktig borti ham med mulen. Petrus stryker det over pannen med labben.

På fjellet etter Førde treffer vi igjen mor og far. De har parkert bilen ved et lite vann og dekket et provisorisk bord med rutete duk, hjemmebakt brød, røykelaks, skinke og waldorfsalat. Far har funnet fram en planke og lagt ut sitteunderlag. Akkurat idet vi skal sette oss ned, kommer de første dråpene.

Dagen og milene farer forbi. Noe på E39, med mye trafikk, og noe på idylliske småveier langs fjorden.

Vi når ferja med knappest mulig margin, og snart er vi over på sørsiden av Sognefjorden. “Nå har vi bestilt hotell,” sier far. “Brekkestranda Fjordhotell,” sier mor. “Du kommer til å elske det. En opplevelse og verd en tur i seg selv: Ingen rette vegger, krinkelkroker og artige detaljer, like ved sjøen. Dessuten er middagen herlig. Vi har vært der før, og nå vil vi vise det til deg.”

Leave a Reply