Dag 29: Hviledag i Bergen

Hvor jeg tenker at alt ikke var bedre før, tross alt.

Antall mil: 0

Antall mil totalt: 293,5

6. juli

St.Jørgens hospital, november 1879: Kari Nielsdatter Spidsøen, spedalsk pasient, føres inn til overlege Armauer Hansens kontor. Den unge legen har studert lepraregisteret over norske spedalske, og allerede i et tiår opponert mot autoritetene: sykdommen rammer altfor tilfeldig – den kan umulig skyldes arv. Hanses teori: et smittestoff. Sykdommen går raskest tilbake der isolasjonen er mest konsekvent. En basill identifiseres i mikroskopet: Armauer Hansen kaller den leprabasillen.

Fagmiljøet er skeptisk. Det savner sikker bevisførsel. Hansen forsøker å infisere hunder, kaniner, aper og fisk uten resultat. Neste trinn: smittestoff podet på mennesker.

En stærnål infiseres med puss. Uten å innhente pasientens tillatelse, stikker Armauer Hansen Kari Spidsøen i hennes venstre øye. Vil pasienten, som hittil bare har hatt den glatte formen for lepra, utvikle leprøs knute i øyet?

Kari Nielsdatter Spidsøen stiller Aramauer Hansen for retten. For første gang i Norge blir en pasients rettigheter fremmet for en domstol. Og det utrolige skjer: pasienten blir hørt. Armauer Hansen mister retten til å behandle pasienter for all framtid. Fra nå av får han bare forske.


I dag vil jeg ikke sykle, bare være i Bergen. Om formiddagen drar mor og jeg ned til sentrum og besøker Lepramuseet. Her bodde det på det meste, i 1840-årene, over 170 pasienter. Barn, ungdommer, voksne, gamle. På veggene i de små tomannsrommene henger pasientportretter. I andre etasje florlette gardiner med påtrykte historier. Et klagesang, skrevet av en pasient i 1835. Skjebnene er så hjerteskjærende at det nesten ikke går å ta inn.


Etterpå går vi på kafe. Tar bybanen tilbake til Nesttun. Far og Peri og Petrus jobber i hagen. Peri lager pizza. Jeg skriver dagbok.


FAKTABOKS, LEPRA:

  • Lepra, på norsk ofte kalt spedalskhet, er en kronisk infeksjonssykdom som skyldes infeksjon med bakterien Mycobacterium leprae.
  • Armauer Hansen: Trolig verdens mest kjente nordmann. Den første som beskrev en mikroorganisme som årsak til en kronisk sykdom.
  • I motsetning til de fleste andre europeiske land, var lepra utbredt i Norge fram til ca. 1900. Den siste norske leprapasienten døde i 1973
  • På verdensbasis diagnostiseres årlig omtrent 200 000 nye lepratilfeller, de fleste slummen i India og Brasil. Sykdommen behandles med langvarig antibiotika og kortikosteroider. Ingen behøver i dag å få følgetilstander etter gjennomgått lepra.
  • Leprabasillen er lite smittsom. De fleste som blir smittet, er naturlig immune og utvikler ikke sykdom.
  • Foruten mennesket, er armadilloen – beltedyret, det eneste dyret som kan smittes av lepra.
  • St. Jørgens hospital er et unikt kulturminne med en sterk historie. Hospitalet har hatt sin plass i byen siden tidlig på 1400-tallet, men etter flere store bybranner er dagens bygninger alle fra 1700-tallet.
  • Hospitalets arkiver er en del av Lepraarkivene i Bergen, som står på UNESCOs program for Verdens hukommelse.

Kilder:

“St. Jørgens hospital”: Hefte som selges på Lepramuseet

Store medisinske leksikon: https://sml.snl.no/lepra

Hjemmeside til lepramuseet: https://www.bymuseet.no/vaare-museer/lepramuseet/

Leave a Reply