Dag 30: Bergen – Sundfør

Hvor vi nesten ankommer Rogaland.

Antall mil: 10

Antall mil totalt: 303,5

7. juli

Far fyller mer luft i dekkene. Peri sprøyter CRC på deler som kan ruste. Petrus går rundt med kjennermine. Snurrer litt på hjulene, tester bremsene.

Det er på tide å dra videre. Hviledagen i går var deilig, men det er ennå et stykke igjen til Halden. “Bare sykle i forveien, du,” sier Petrus. “Så kommer jeg etter i bilen til mor og far.” Jeg sykler ut til Os, tar ferja fra Hallhjem til Stord, forserer øya i rekordfart (delvis på sykkelsti, delvis på E39) og når fram til munningen av Bømlafjordtunnelen utpå formiddagen. Her er det stopp – syklister forbudt!

Heldigvis har vi planlagt for de undersjøiske tunnelene. Far kjøpte sykkelstativ i Førde, og nå kommer han og mor og Petrus kjørende i bilen og plukker meg opp. “Da blir det samme prosedyre i morgen,” sier mor når vi er over på Valevåg-siden. Nå reiser mor og far hjem til Sandnes, mens Petrus og jeg fortsetter sykkelturen. Så kommer de tilbake i morgen, og hjelper oss gjennom Rennfast-tunnelene.

“Anne, Anne, nå kjenner jeg meg igjen!” Petrus blir ivrig og spreller med beina nede i bagen. Jeg stopper og setter ham på styret, så han skal få se bedre. Naturen vider seg ut. Det blir færre trær og flere sauer. Ai, ai, ai, hvor så man flottere syn? Så herlig og hjemlig. Vi slår opp teltet bare noen meter fra grensa til Rogaland. Ved et vann, mellom knauser og berg. Stivt gress, gul rome og einerbusker. Petrus blir så glad at han begynner å synge: “Jag trivs bäst i öppna landskap!” Det er første gang jeg hører ham musisere. Han har ingen dårlig stemme. Bare annerledes.

Leave a Reply