Dag 40: Hviledag i Fredrikstad

Hvor Petrus øyhopper på egenhånd mens jeg blir igjen på hotellet.

Antall mil: 0

Antall mil totalt: 370,5

17. juli

Petrus drar på ekspedisjon på egenhånd. Jeg er så trøtt at jeg blir igjen på hotellet. “Ta deg selv i nakken og bli med ut,” sier han. “Du kommer til å angre om du ikke gjør det.” Men jeg er så sliten. Jeg orker ikke.

Det tar mange timer før han kommer tilbake. Pelsen lukter friskt av sol og saltvann, øynene stråler. Han ser chic ut, har kjøpt seg en solhatt i strå, ikke ulik den til Edvard Munch. “Du skulle blitt med,” sier han. “Festningsbyen Fredrikstad er uhyre interessant. Jeg tok en av byfergene over til gamlebyen, det er en drøss av dem, alle er akkurat like og absolutt henrivende. Ganske små, røde og hvite, med plass til passasjerer og hunder og sykler. Sittebenker langs veggene og mange vinduer. Dessuten går de hele tiden og er gratis.” Han legger fra seg hatten på stolen og fyller seg et stort glass vann. “Man går gjennom en byport og kommer inn i en verden fra 1700-tallet. Trehus og murbygninger, akkurat sånne som du liker. Brosteinslagte gater som syder av liv. Men ikke overfylte. Jeg var i sikkert sju bruktbutikker og spiste gulrotkake på utekafe. Dessuten ble jeg utrolig populær, alle turistene ville ta bilde av meg, de hadde sikkert aldri før sett en tøyhund alene på spasertur.” Han smiler fornøyd for seg selv. “Det var en dame der som lignet Jacqueline Kennedy nesten på en prikk. Veldig sofistikert bak store mørke solbriller.” Han tar en slurk av vannet. “Så tok jeg en ny ferge over til Isegran, en grønn oase midt i innseilingen til Norges største elv (Glomma). Der lå den største samlingen av trebåter jeg noen gang har opplevd. Praktfulle seilbåter. En liten sjarmerende slepebåt som het “Fix”. På slutten av 2. verdenskrig var den involvert i en av de mest spektakulære sabotasjeaksjoner utført i Norge.” Han gjør en kunstpause og ser på meg: “Det hadde vært noe for deg!” Jeg kjenner at jeg snart ikke vil høre mer. “Dessuten var det en festing der. Den var åpen og inni var det et slags amfi. Kanskje de av og til har konserter der? Og så besøkte jeg en prydelig urtehage, hvor sikkert 10-12 driftige damer lukte og vannet.” Først nå ser jeg at han har med en liten pose. Han fikler litt med den, og tar opp en heklet perleduk i grønt, hvitt og gull, ikke større enn at den akkurat får plass under en vase. “Denne er til deg. Jeg kjøpte den i en av bruktbutikkene. Til minne om turen vår.”

Leave a Reply