annepaatur

Dag 42: Halden – Sverige

Hvor vi sykler over grensa til Sverige og avslutter turen med kaffe og is.

Antall mil: 3

Antall mil totalt: 377

19. juli

Vi har bare noen få små mil igjen til Sverige. Petrus står framme på styret som en gallionsfigur, skuende over bølgende kornåker-hav og grønne gress-sjøer. Bakkene er late dønninger og sykkelen et skip, og uten kjerra surfer vi over svellene. Så blir farvannet smulere og landskapet flater ut, omkring oss er det furuskog med blåbærbunn, flekkete av sol og skygge. Røsslyngen begynner å bli rosa, det første høst-tegnet tenker jeg og glemmer novemberregnet i Ørsta. Sykkeldagen er perfekt: asfalten silkemyk, bilene få, kurvene passe doserte og akkurat i dag tenker jeg det nesten er synd det snart er slutt. Men samtidig; så godt det skal bli å komme hjem.

Mor og far står på grensebroa og heier og fotograferer. Både Petrus og jeg smiler og vinker tilbake. Så er turen ferdig. Far henger sykkelen på bilen, jeg skifter til tørre klær, Petrus fiffer seg opp og mor kjøper kaffe og is fra den lille grensekiosken. Etterpå setter vi oss på et av utebordene og ser utover det idylliske vannet med vannliljer og småbåter og kanoer. En nydelig liten dampbåt med svensk flagg som heter “Prøven” ligger inntil bryggen. Røde hytter over på andre siden av bredden. Her kan man sikkert bade, tenker jeg. Eller fiske gjedde. Den siste tanken gjør den første mindre fristende.

Det begynner å regne. “Godt vi ikke skal ut og sykle nå,” sier Petrus. Alle ler. Så løper vi inn i bilen før vi blir våte og kjører mot hjem.