Epilog

“Turen med Petrus” refererer til “Turen med Charley” av John Steinbeck. I 1960 pakket den aldrende forfatteren bobilen, plasserte sin gamle kongepuddel Charley i passasjersetet og la ut på en ekspedisjon langs USAs yttergrenser, på leting etter datidens Amerika. To år senere utkom boka som ble en umiddelbar bestselger og reiseklassiker.

Ettertiden har gått Steinbeck i sømmene og funnet ut at hans egentlige tur var ganske annerledes enn den han forteller til leserne. Blant annet bodde han stort sett på hotell, og ikke i bobil. I 45 av reisens 75 dager hadde han også selskap av kona, selv om hun så å si er bortradert fra beretningen. Også flere av menneskene han møtte underveis, er trolig produkt av forfatterens fantasi. På tross av dette – i likhet med millioner av andre elsker jeg boka, som for meg er essensen av 60-årenes USA slik jeg forestiller meg det var.

Jeg har forsøkt å gjøre min reiseskildring så sannferdig som mulig. Alt som er beskrevet er opplevd, og jeg har gjort mitt beste for å gjengi landskap og episoder og mennesker så nøyaktig jeg kan. Bare i samtalene med Petrus har jeg tatt meg et par små kunstneriske friheter.

***

Spørsmål jeg får:

“Hvor var det finest?”

Det er det alle vil vite, og svaret mitt blir forskjellig hver gang. Jeg har ikke funnet Norges objektivt vakreste sted. Kanskje fordi jeg ikke har vært over alt. Eller fordi et slikt sted ikke finnes? “No man is an island, entire of itself,” John Donne, 1623. Heller ingen øy eller plass er “sitt eige heile”. Når Grense Jakobselv kommer inn på min “topp 10-liste”, er det ikke bare på grunn av naturen, men vel så mye fordi turen min startet herfra og jeg så alt gjennom et blikk av forventning. Havet var ikke bare hav, men Barentshavet, utsikten ikke bare sjø og himmel, men vissheten om Nordpolen bak horisonten. Den andre siden av elven ikke bare skog og fjell, men Russland. Når Alstadhaug og Fredriksten festning begeistret mer enn Bryggen i Bergen, var det fordi jeg ble så overrasket over de to førstnevnte, som jeg ikke visste noe om på forhånd, mens Bryggen var som jeg husket fra fem år i Bergen. Sogndalstrand bedre enn Lofoten? Kanskje bare for en rogalending. Trøndelag litt kjedelig? Kanskje fordi det regnet så tett gjennom hele fylket og jeg var så kald og sliten at jeg ikke orket å se meg omkring. Jøssingfjorden mer spektakulær enn Sognefjorden? Det kan vel diskuteres. Men bare Jøssingfjorden har Altmark. Været, stedets historie og min bakgrunn gjør noe med hvordan jeg opplever landskapet.

“Hva blir neste prosjekt?”

Petrus er klar for ny langtur allerede, mens jeg trenger litt mer tid. Ekspedisjonstrangen kommer nok over meg igjen, og sikkert lysten til å blogge også, men først vil jeg nyte mitt otium en stund til.

“Hvilke sykkelturer vil du anbefale?”

1: Nordsjøruta fra Stavanger til Egersund: Fordi den ligger like utenfor stuedøra og er et av de flotteste partiene langs hele Norskekysten. Flatt i nord, ofte medvind hvis man sykler sørover. Idyllisk og avslappende i Egersund og Sogndalstrand, bratte stigninger og dramatisk i sør. Men bilistene og motorsyklistene kjører med livet som innsats i hårnålssvingene opp fra Åna Sira, og vindmøllene er allestedsnærværende.

2: Kystriksveien langs Helgelandskysten: Godt tilrettelagt for sykkel og turister. Variert natur langs sjøen. Lange øde strekninger, men også bygder og byer. Museum. Mange muligheter for øyhopping med ferje, og ofte er det gratis for syklister. Men husk å si at du har trøsykkel. I starten sa jeg bare sykkel, men det er visst kort for motorsykkel.

3: Lofoten og Vesterålen: Dramatisk. Mye turister, mange syklister. Men også mulighet for å finne gull litt utenfor allfarvei. Noe for enhver smak.

4: Øst-Finnmark: Her skal jeg tilbake! I fint vær.

5: Fredrikstad og Halden: to byer som utfyller hverandre og som overrasket og begeistret meg. Mange sykkelruter, mange flate strekk, noen steder småkupert, men ingen store fjell å forsere. Ofte bra vær om sommeren. Passer fint for familier.

Felles for alle sykkelturene gjelder at man stort sett holder seg på bilvei, ikke sykkelsti. Milevis med sammenhengende gode sykkelstier kan jeg ikke huske å ha kommet over.

“Hva ville du gjort annerledes?”

Jeg ville valgt en sommer med bare godt vær! Dessuten ville jeg forsøkt å holde meg unna E39 og E18. Disse veiene var jeg innom av og til (rundt Molde, Haugalandet, Stathelle), og det var aldri noe trivelig. E6 i Finnmark og Nord-Troms gikk til sammenlikning ganske greit.

De første ukene syklet jeg 12 mil til dagen. Det ble i lengste laget, for meg hadde seks til åtte mil passet bedre. Da kunne jeg tatt hviledager i dårlig vær og heller syklet lengre når været var bra.

“Hvordan kan man lage en sykkelrute?”

1: Papirkart: Jeg anbefaler å starte med et veikart over hele Norge for oversikt. Tegn inn ruten med markeringspenn hjemme i ro og mak, men vær åpen for forandringer underveis.

2: Nasjonal sykkelrute nr.1: Kystruta. Et “must” for norge-på-langsere. Søk på nettet.

3: Vegvesen.no/vegkart Min favoritt for å finne veier. Her er også tunnelkart, veldig informativt. Husk at det ikke er lov å sykle gjennom de undersjøiske tunnelene.

4: GoogleMaps på mobilen. Jeg ba om ruteforslag for sykkel og fikk veibeskrivelsene i øret. “Om to hundre meter – hold til høyre,” og så videre. Det fungerte ofte bra, men det er ikke alltid korteste vei er den raskeste. Tenk selv og vær kritisk. Hvis det er flere forslag: sammenlikn høydemeter.

5: Husk at det kan være vanskelig å se på mobilkart i regnvær. Jeg har vanntett mobil, men når dråpene drypper på skjermen og fingrene er stivfrosne, lever i hvert fall min skjerm sitt eget liv og mobilen blir helt umedgjørlig. Dessuten var jeg av og til så kald og våt at jeg ikke orket å stoppe for å sjekke mobilen. Mobilskjermen blir også for liten for planlegging av turer over flere dager, når du trenger oversikt.

“Har du noen råd til andre langdistansesyklister?”

1: Ta deg tid til å ta bilder. Jeg har aldri angret på at jeg har stoppet og tatt et bilde, men jeg har angret mange ganger på at jeg ikke har gjort det.

2:Skriv dagbok underveis. Den trenger ikke være så veldig utfyllende, men min erfaring er at jeg husker turene mye bedre om jeg noterer litt fra hver dag.

3: Vask og stell sykkelen ofte, særlig etter regnvær. Det samler seg mye skitt i kjede og gir. Vær grundig. Jeg stoppet på bensinstasjoner og brukte høytrykksspyleren forsiktig sammen med avfetting.

“Hva hadde du med deg?”

Det kommer et eget innlegg med pakkeliste.

One Comment Add yours

  1. Ellen Aase says:

    Kjære NPL-Anne!
    Gratulerer med nok en milepæl! Og takk for du har latt oss få være med deg og Petrus på den lange turen! I blant har det du skriver fått meg til både å le og gråte.
    Underveis har jeg lurt litt på hvordan du vurderer de to lange turene dine i forhold til hverandre. Om du en gang skulle få valget mellom å gjøre én av dem på nytt, hvilken ville det være? Og hvorfor?
    Hilsen Ellen i Tromsø

Leave a Reply